Min identitet

 Jeg startet en ny liten bibelleseplan i går "Forandret liv: Å finne sin identitet" Den er ikke stor, men den er likevel ganske viktig. 

Hvem sier jeg at jeg er?
Hvem sier Gud at jeg er?

Når jeg lytter til meg selv, så går jeg etter det jeg ser og føler. Det kan i blant slå heldig ut (leer) men iblant går det også motsatt vei. Jeg kommer til kort og får det ikke til. Jeg mangler både det ene og det andre som andre klarer så mye bedre enn jeg... Og noe har jeg strevd med hele livet, så da er det vel bare sånn? Eller - er det egentlig det?

På dag 2 dukket dette bibelverset opp;

For Gud ga oss ikke feighets ånd (eller motløshetens ånd som andre oversettelser sier), men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.

I lys at dette, ble dette verset godt for meg. Det var som om jeg plutselig oppdaget en sannhet. 

Jeg sier om meg selv at jeg ikke våger. At jeg er motløs og ganske tung for tiden. 
Også sier Gud "Siw, du har det i deg. Kraft, kjærlighets og sintighets ånd. Det er i deg. Vær frimodig"

For Han som har alt dette - Han er I MEG! Tenk på det!

Så det handler ikke om at Gud dømmer meg når jeg er motløs. Han peker på at jeg er mer enn det jeg selv ser. Også vil Han at jeg skal øve litt på det :-D

Nå delte jeg litt fra planen, også kom jeg til å tenke på Timoteus som fikk utfordringen "Tenn på ny den nådegaven som er I DEG" Da jeg gikk inn og leste hele kapitlet, oppdaget jeg at verset jeg startet med, er hentet nettopp fra denne historien. Siden Paulus utfordret med "tenn på ny" ser jeg for meg at Timoteus kanskje var blitt litt motløs og sliten. Men Paulus visste hva som var i den gutten. Han visste at Timoteus var så mye mer enn det han selv så akkurat nå. 

 5 Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg.
     6 Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!  7 For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. 

Det blir som vi ofte har sitert om kong David. Han så mer enn sine problemer. Midt i det elendige kunne han bygge seg selv opp ved å minne seg om hvem Gud ER, og hva han hadde erfart i livet med Ham.

Ord har skaperkraft. Kong Salomo sier blant annet "Som en mann tenker i sitt indre, slik er han" (Ord 23;7) Med andre ord blir det viktig hva jeg velger å si til meg selv. Det er ikke lett, men øvelse gjør mester heter det :-) 

Jeg har kraft, kjærlighet og sindighet (også kjenner jeg etter... har jeg det? Føler ikke det...) Men jeg velger Ordet framfor følelsen! Og proklamerer videre. For jeg har faktisk et valg. Jeg skal ikke lukke øynene og late som - det er ikke hva jeg mener. Men jeg vil ikke la følelsen bestemme hva som er sannhet. Selv om jeg føler det slik akkurat nå, betyr det ikke at DETTE er sannheten.

Jeg har kraft, kjærlighet og sindighet YESS

Også i dag passer det med lovsangen jeg har blitt så glad i. Den som lærer meg å proklamere sannheter!

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved Ham som elsket oss. (Rom 8;37)