Klagesangen

 Klagesangene er nettopp det - en sang om klage. Noen hevder visst at det er Jeremia som skrev denne boken. Han som blir beskrevet som den gråtende profeten. Klart det var sorg i hans hjerte! Hans folk kunne blitt reddet om de hadde vendt om - i stedet blir han vitne til at de vender Gud ryggen, og blir til slutt tatt til fange og ført bort til fremmed land. Deres eget land blir ødelagt.

Klagesangen er skrevet som poesi. Går det an å si at det er vakkert, selv om det beskriver sorg? Jeg håper du forstår hva jeg mener. 

1Hvor ensom hun* sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var den store blant folkene. Fyrstinnen blant landene er blitt en trell! Esr 4:20. Jes 54:4.*Sions datter (v.6.), Jerusalem, etter at byen er tatt,og en stor del av folket ført til Babel. 2Hun gråter sårt om natten, tårene renner på hennes kinn. Hun har ingen trøster blant alle sine elskere. Alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender. 

16 Over dette gråter jeg. Mitt øye, mitt øye flyter bort i vann. Langt borte fra meg er trøsteren som omvender min sjel. Mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd. 

20Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, hjertet vender seg i mitt bryst. For jeg har vært gjenstridig.

Dette siste verset er sterkt syntes jeg, om det er Jeremia som skriver sangen. Hans medfølelse med folket kommer virkelig fra hans hjerte. Han identifiserer seg med dem i sin bønn og roper til Gud på deres vegne. 

Åh Herre, fortsett å arbeide på hjertet mitt, så det blir mer og mer som Du vil ha det. Hjerte for Deg, hjerte for min neste - og faktisk for meg selv. Helst i den rekkefølgen :-)
Jeg tenker på min lovsang og mine bønner. Helt nydelig å lese hvilket hjerte Jeremia hadde for dem han beskrev og ba for!

Herre, du vet hvem jeg roper mest for om dagen.. Også i dag. Jeg ber for dagen i dag. Takk at DU er min styrke, min veileder og hjelper.