Det beste med helgen er at det som regel betyr god tid :-) Så på en morgen som denne, starter jeg gjerne med tabernakelbønnen. Og den starter jo ved "tempelporten" Jesus sier i Joh 10
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Døren til templet og til Faderen er JESUS;
- Gud med oss
- Messias
- Guds kraft manifestert
- Guds lam
Jeg så for meg denne morgenen at jeg var på vei til denne porten da jeg satte meg ned for å lese og be. Da tenkte jeg på David som elsket å gå til templet. Jeg fant fram Salme 27 igjen - en fantastisk salme!
4 Én ting ber jeg Herren om,
dette ønsker jeg:
å få bo i Herrens hus
alle mine dager,
så jeg kan se Herrens skjønnhet
og være i hans tempel.
5 Han gjemmer meg i sin hytte
på den onde dagen.
Han skjuler meg i sitt telt
og løfter meg opp på klippen.
6 Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg.
Med jubel vil jeg bære fram offer i hans telt.
Jeg vil synge og spille for Herren.
Jeg ler litt her jeg sitter, for plutselig tenkte jeg "Jeg har blitt forelsket i kong David" Jeg har så mye å lære av den mannen! Og så takknemlig for alt han deler av tro, følelser og erfaringer. Tenk å fortsatt være så betydningsfull, flere tusen år etter sin død?! Uansett hva David møtte fant han styrke i Herren sin Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar