... om jeg bare hadde gjort sånn og sånn ...

 Salme 13 er en av mange velkjente salmer. En trøst når ting iblant er vanskelig

1Til sangmesteren. En salme av David. 2Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg? 44:25. 88:15. 89:47. Job 13:24. 3Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, ha sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg? 4Se hit og svar meg, Herre min Gud! Oppklar mine øyne så jeg ikke skal sovne inn i døden. 5Da skal ikke min fiende kunne si: Jeg fikk overhånd over ham! Og mine motstandere vil ikke kunne fryde seg når jeg vakler. 25:2. 38:17. 6Men jeg setter min lit til din miskunnhet. Mitt hjerte skal fryde seg i din frelse. Jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot meg.

Når jeg har tatt fram lignende salmer tidligere, har jeg gjerne lagt vekt p at David, på tross av sin situasjon likevel kan lovsynge Herren. Hans tillit til Gud er virkelig 100%

Men i dag fant jeg trøst i at også David kunne føle at Gud ikke var nær, og ropte i fortvilelse. David var jo en mann etter Guds hjerte. En mann som jeg sa, stolte 100% på Gud. Og likevel kunne også han gå igjennom tøffe tak. Og historien om David viser nettopp det - mange tøffe tak!

Det hender jo at jeg tenker "Om jeg bare hadde bedt nok, søkt nok, gjort nok og lest nok... så ville alt vært annerledes" Ja, det kan faktisk hende, for det ER velsignelse i å søke Gud med disse tingene. Likevel - det handler om ufortjent nåde. 
Man skulle jo tro at en mann som David bare ville møte velsignelser. Som han sier i salme 23

 Du salver mitt hode med olje,
        mitt beger flyter over.
     6 Bare godhet og miskunn
        skal følge meg alle mine dager,
        og jeg får bo i Herrens hus
        gjennom lange tider.

Men dette er ikke hele salmen :-D for rett foran alt dette gode sier også David "Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender." Han hadde trøbbel, men stolte på Gud gjennom alt. Og det merker vi jo også i smerten han delte i første salmen. Han stolte mer på Gud enn sine følelser. Samtidig var han ærlig med hva han følte.

Jesus, takk for en ny dag. Takk at Du er med meg hele dagen, i alt jeg møter. Både når jeg føler det, og når jeg ikke føler det. Jeg stoler på Deg!
Jeg ber for de som kjemper i mørket og ikke kan se eller føle Deg - som David kjempet her. Gi dem et lysglimt Herre, så de igjen kan sette sitt håp til Deg.