I dag leser jeg Matt 27. Gårsdagens kapittel (Matt 26) avsluttet med at Peter gråt bittert etter at han hadde fornektet Jesus. Han angret så, og kjempet med dyp sorg.
Dagens kapittel åpner også med en dyp sorg;
3Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene 26,14f 4og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.»
Den største byrden hadde likevel Han som gikk i døden for vår skyld.
45Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. 46Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Et mørke hvilte over landet. Men så;
51Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker.
54Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
Kjære Far, i dag vil jeg takke Deg for dette som ikke er lett å forstå, men som jeg kan få gripe i tro. Tenk at Du var villig til å kjempe og dø for vår skyld. En kamp, ikke bare i denne verden, men også i den åndelige verden. Og Du seiret og vant!!
Selv om Du Herre, opplevde det mørkeste av det mørke, tenker jeg også på Peter og Judas. Begge så knust av hva de hadde gjort mot Deg. Den ene valgte å komme til Deg - den andre våget ikke... Det er som om jeg kjenner sorg på hans vegne må jeg innrømme.
Herre, i dag ber jeg for de som opplever et mørke og tenker at de ikke kan komme til Deg. Måtte Du som er verdens lys, sende dem noen som kan hjelp dem til Deg. Er det noen rundt meg som jeg kan være et lys for...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar