For vår skyld

 I Joh 12 forteller Jesus om sin død;

27Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. Matt 26,38f 28Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»17,5

29Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30Da sa Jesus til dem: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 11,42 31Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Luk 10,18; Joh 3,19; 16,11 32Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 12,32 løftet opp [Joh 3,14.]3,14+ 33Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få.

Røsten lød for at de skulle komme til tro på Ham som lengter etter å dra oss til seg.

44Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 14,9 46Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 

AMEN

8,12+