Du er innbudt til bryllup

 Matt 22 åpner med en lignelse om en kongesønns bryllup

Igjen talte Jesus til dem i lignelser:  2 «Himmelriket kan lignes med en konge som skulle holde bryllup for sin sønn.  3 Han sendte sine tjenere til de innbudte og bad dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.  4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!  5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker og en til sin forretning.  6 De andre la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel.  7 Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper som drepte disse morderne og brente byen deres.  8 Så sa han til tjenerne: Festen er gjort i stand, men de innbudte var ikke verdige.  9 Gå derfor ut på veikryssene, og innby til bryllupet alle dere treffer. 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de møtte, både onde og gode, så bryllupssalen ble full av gjester.
    11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Det er en kjent lignelse. Hvorfor hadde ikke denne gjesten på seg bryllupsklær?
Jeg har hørt at tradisjonen på den tiden, var at det var verten, kongesønnen, som sørget for at alle gjestene hadde bryllupsklær på. De kunne altså ikke komme inn akkurat som de ville - de måtte ta disse klærne på som tegn på at de var bryllupsgjest (antar jeg?)

Vet du hva jeg egentlig har hørt mest om fra denne lignelsen? Dette siste verset. "Mange er kalt, men få er utvalgt" Og sammen med dette verset har de gjerne bekreftet det hele med
"Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."(Matt 7;14)
og "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" (Luk 18;8)

Underforstått at dette er veldig vanskelig, og det er få som får det til.... Ja, jeg har til og med hørt tolking på at det er Gud som bestemmer hvem som skal få det til eller ikke. 

At det er Gud som rår - absolutt. Så har jeg alle svarene? Så absolutt ikke... Men jeg kan i alle fall hvile i at alle disse menneskelige tolkningene, de er nettopp det. Menneskelige. Det blir uansett slik Han har bestemt.

Hva sier egentlig Jesus i denne lignelsen? La du merke til hvor mange som var innbudt? Det var ikke få! Var det kongesønnen som nektet mange adgang, og bare slapp inn noen få? Nei - sjekk hvor mange han innbød! Og var det bare de som fikk det til som kom inn? De gode? Nei jøje meg, det var jo både gode og onde! Hva var det de trengte? Kongesønnens bryllupsklær. 
Åpenbaringen snakker om hvite klær - et bilde på renhet. Det eneste som kan gjøre oss klare for bryllupsfesten er å bli renset rene i Jesu blod. Jeg må innse at jeg er 100% avhengig av Ham. Denne ene som ble kastet ut igjen, hadde valgt å ikke ta på seg bryllupsklær. Han syntes kanskje han var bra nok? Og alle disse andre som ikke kom - de var innbudt, men ville ikke ta imot...

Så hva med disse andre Ordene - om trang vei og tvil..?

Mine enkle tanker om dette er at JESUS er eneste veien til Gud. Alle andre veier fører til fortapelse. Da kan man lett se at den ene veien er brei (full av filer) mens veien til frelse er smal - her er det bare EN fil; JESUS)

Og undringen om tvil? Jeg tenker det er samme problem. Det er så mye som påvirker oss, som kan føre oss på ville veier.

Så la oss holde blikket på Ordet, på JESUS. Og be for oss som tror, at vi kan være det lyset og saltet som Han har kalt oss til, og være gode veivisere. Kjære Gud - jeg kommer til kort. Kan Du hjelpe meg? Du sa i Matt 10;19 "Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si." Riktignok handlet dette om de som ble forfulgt - men jeg stoler også på at dette gjelder når jeg er i møte med mennesker som trenger Deg. Åh som jeg trenger å lære - både å være lydhør for Deg, og i å SE hvem som trenger å høre Ordet.