En voksende tro

 Hebreerbrevet fortsetter med alvorsord i kap 4

11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre. 12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde. 13 For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden. 14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.

Lurer på hva Paulus ville sagt til meg...? Er jeg treg til å høre? Jeg håper ikke det, for jeg lengter i alle fall etter Ordet - stadig. Men hvor mye har jeg egentlig vokst i kristenlivet? Hvor moden har jeg blitt?
Jeg føler jeg har vokst noe, men har absolutt ikke nådd "moden alder" åndelig sett. Det er "mer land å innta" Og åndens frukt... heller ikke modne.

Vi trenger vekkelse på mange områder, og ett av dem er så absolutt sult etter Guds Ord. Etter å høre og lære. Og vokse.

Vet du hva jeg ble minnet om nå? 1.Kor 3 som sier;

 6 Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.  7 Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.  8 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid.  9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.

Det er Gud som gir vekst. Vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus. Og bare i Ham kan vi vokse. 
Men også i dette kapitlet kommer alvoret fram. Vårt ansvar er å bygge, plante og vanne. 
For at jeg skal vokse rent fysisk, må jeg ta til meg næring. På samme måte trenger jeg åndelig føde og søke Han som gir åndelig vekst.

Herre, takk at jeg får komme til Deg Herre. Med blikket festet på Ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Jeg vil holde fast ved det Herre, og tålmodig vente på at Du virker i meg. Takk at Du er min veileder, min rådgiver. Åh måtte jeg være lydhør når Du kaller eller viser meg vei.