Bønn på kalenderen

 Jeg hørte en preken i dag om bønn (mesteparten av det jeg deler her, er fra denne prekenen) Det skulle hatt en mye høyere prioritet enn det for mange har i dag. Meg inkludert! Jeg har fått en god vane i det å lese Ordet hver morgen. Og jeg opplever jo at det ikke er mulig å lese det uten å sukke til Gud samtidig. Så jeg har sett på det som en del av bønnelivet mitt også. Men Franklin (som prekte) hadde et viktig poeng i det han sa at Ordet er Gud som snakker til meg. Bønnen er jeg som snakker til Gud. Vi trenger begge deler. 

Dette med bibel og bønn er for mange noe de tenker på at de burde gjøre - men tiden bare går. Plutselig har både uker og måneder gått, også er tanker der igjen "Det der burde jeg gjort" Det blir liksom bare borte i alle gjøremål. Hvorfor? Jeg må nok si meg enig med Franklin "Grunnen er ofte at det ikke er med i kalenderen! Hele livet går jo etter planene. Jeg går på jobb etter en plan, vi trener etter en plan, vi avtaler treff og møter etter en plan. Mens bibel og bønn liksom skal komme av seg selv mellom der? Nei, få det inn i planen. Gjør en avtale med Gud."

Noe helt annet som Franklin kom inn på i dag. Mange vil be når de føler for det. Å når de ikke føler for det, er det vanskelig å få til liksom. Da tok han et eksempel fra hverdagen. "Jeg går ikke på jobb bare når jeg føler for det. Nei, det står i kalenderen... Det hender jeg ikke helt føler for å gå på jobb, og heller skulle slappet av hjemme. Men jeg går likevel. Å vet du hva? Jeg får lønn også for slike dager :-) Så BE. Noen ganger vil det føles tørt, andre ganger renner det over. Så BE. Ja, før det inn i kalenderen!

I 3.Mos 6 leser vi; 

5 Ilden skal holdes brennende på alteret; den må ikke slokne. Hver morgen skal presten legge ny ved på ilden, legge brennofferet til rette på den og brenne fettstykkene av måltidsofferet.  6 Det skal alltid brenne ild på alteret; den må ikke slokne.

Bønn er ilden på alteret i deg og meg som jo er et tempel for Gud. (1.Kor 3:16)

I 1.Sam 12;23 sier Samuel "Jeg vil aldri gjøre en slik synd mot Herren at jeg holder opp å be for dere" 

Å ikke be... er en synd..

Jesus sa om bønn at vi skulle gå inn i vårt skattkammer og lukke døren. Det handler om kvalitetstid med Gud, der ingen eller noe får forstyrre. Da er det kvalitetstid for Gud og jeg - og ingenting annet som teller akkurat da.
Det står om Jesus i Mark.1;35 "Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der."

Visste du at bibelen forteller om faste bønnetider? At til og med noen av de mektige undrene skjedde nettopp i en slik time? 

Da Herrens ild satte fyr på Elias alter. (1.Kong 18;36)

Da Daniel hadde fastet i 21 dager skjedde underet (Daniel 9,21)

Da den Hellige Ånd falt på pinsefestens dag (Apgj 2:15) 

Peter så et mektig syn (Apgj 10;3)

Til og med Jesus vant en evig seier da han døde på korset (Mark 15;34)

Det viktige er ikke akkurat disse tidene, men at du finner dine fastsatte tider. Daniel åpnet vinduene og ba til Gud tre ganger om dagen. Fast rutine.

Jeg syntes det er spennende å tenke på at mange menigheter har bønnemøte hver onsdag kl.19 - jeg tror dette er en viktig time som har betydning både for Guds menighet og for landet vårt!

Mange syntes det er vanskelig. Ikke bare det å finne tid, men også det å finne ord... De vet ikke hvordan de skal be. 

Men de er ikke alene om den følelsen. Selv disiplene ba om hjelp og sa "Herre, lær oss å be!" og Jesus ga dem Fader vår. Den lærer oss mer enn denne bønnen, den viser også vei til hvordan vi skal be.

1. Fader vår. Tilbe Ham

2. Ditt rike komme (Prioritet)

    Din vilje skje. Ditt rike komme

3. Daglig brød - jeg ber for min familie, Guds omsorg

4. Tilgivelse

5. Kraft - for Ditt er rike og makten

6. Og æren. Vi avslutter som vi startet, med tilbedelse

Jesus sa også "Når dere ber, så SI disse ordene - det betyr å si det hørt. Troen kommer av forkynnelsen. Vi trenger å høre det. Det ligger rett og slett et verktøy i det å be høyt.

Om du har lyst til å høre denne prekenen (på engelsk) finner du den her;