Jeg har hatt stor medfølelse for Job og hans lidelser gjennom både tap av absolutt alt, også sin egen helse. Han er alvorlig syk og full av smerter. Og midt i dette møter han venner som mangler både forståelse og tillit til Job. De har til og med bestemte meninger om at Job selv er skyld i sine lidelser ...
Jeg tenkte faktisk ikke på at det kunne bli enda verre, men det ble det altså i kap 30.
Og nå er jeg blitt en spottesang og et ordtak for dem. 12:4. 17:6. Sal 69:12,13. Klag 3:14. 10De avskyr meg, holder seg langt borte fra meg, og de nøler ikke med å spytte meg i ansiktet. 4Mos 12:14.Sal 31:12. 44:14. Jes 50:6. Matt 26:67.
13De bryter opp min sti, de gjør hva de kan for å ødelegge meg, de som selv ingen hjelper har. 14Som gjennom en vid revne kommer de, gjennom ruiner velter de seg fram.
"De som selv ingen hjelper har" - er det ikke rart at den som selv er nede, kan være så rå mot andre som ligger nede...? Noen føler seg bedre når de kan se ned på andre...
Kjære Gud, tilgi meg om det skulle hende, og rens mitt hjerte!
Jobs lidelser var ikke bare i tap av familie og helse. Det var så absolutt også en psykisk kamp. Han ble rett og slett spottet og tråkket på - han som først og fremst burde bli møtte med omsorg og omtanke.
Ingen tvil om at vi mennesker virkelig trenger FRELSE og HELOMVENDING. Takk at Du Herre, former meg hver dag. Jeg er avhengig av det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar