Din høyre hånd, den holder meg fast

 I Rom 14 leste jeg dette i dag;

1 Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. 2 Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. 3 Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. 4 Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe. 5 Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! 6 Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 8 For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. 9 Derfor døde jo Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.

Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe.

Fant trøst i dette i dag, for det ble satt i sammenheng med at vi ser ting forskjellig. Noen kan hevde å ha rett i alt, at alle må gjøre si og så. Men vi ser ting forskjellig, og dessverre har det endt opp i mange ulike menigheter. Men Gud er mektig til å holde oss oppe der vi er (om vi søker Ham av hele hjerte) - og veileder oss videre. Vi ser tross alt stykkevis og delt, og en dag skal vi forstå det hele. Det blir neppe før vi er i himmelen :-)

Salme 36;9 sier
Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg.

Og salme 139 sier så herlig;
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
     7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
        hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
     8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
        rer jeg leie i dødsriket, er du der.
     9 Tar jeg morgenrødens vinger på
        og slår meg ned der havet ender,
    10 så fører du meg også der,
        din høyre hånd, den holder meg fast.

Det blir min takkebønn i dag!