lørdag 2. juli 2022

Bønn og tilbedelse

Fra Nehemja 8 leser vi i dag;

 6Esra lovet Herren, den store Gud, og hele folket svarte med løftede hender: Amen, amen! Og de bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden.

Jeg har ofte snakket om at bønn er mye forskjellig. Jeg ber gjennom Ordet, jeg går gjerne fram og tilbake, og kan løfte hendene i tilbedelse. 
Men å bøye kne, som var vanlig da jeg var barn, det gjør jeg sjeldent. Ikke fordi jeg ikke vil - mer fordi det rett og slett er uvant. 

I våre bønnemøter er det vanlig å sitte i ring og be sammen. Kanskje vi løfter hendene i blant, men oftest lukker vi bare øynene. Som en slags alenetid med Gud - i fellesskap :-)

Jeg er også med i en annen gjeng, der tilbedelsen er mer variert. Her kan de gå fram og tilbake, bøye kne eller stå. Og i blant gjør de som beskrives her - bøyer seg ned med ansiktet mot jorden.

Nå lurer du kanskje på hvorfor, og om det er nødvendig? Det viktigste er selvsagt å be, men å bøye seg med ansiktet mot jorden handler også om ydmykhet. Og det å gi Ham all ære. Og søke et dypere fellesskap med Gud.

 Som hjorten lengter etter rinnende bekker,
                slik lengter min sjel etter deg, min Gud.
    Min sjel tørster etter den levende Gud,
                når kan jeg tre frem for hans åsyn? 
Salme 42:2-3

En annen ting jeg tenker på, er 1.Kor.6;19-20
Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 20 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

VI ber ikke bare med ord - vi ber med hele kroppen også :-)









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar