Esra 2 åpner slik;
Dette er de menn fra landskapet Juda* som dro hjem fra fangenskapet i det fremmede landet, de som kongen i Babel, Nebukadnesar, hadde bortført til Babel. Nå vendte de tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
Jeg vet at fangenskapet i Babylon varte i 70 år, så jeg antar at mange av de som fikk reise hjem kanskje aldri hadde vært der. Men at de hadde hørt om hjemlandet sitt er jeg temmelig sikker på. Der de levde i Babylon var de fanger, men hjemme ville de være frie. Det må ha vært en sterk opplevelse.
Samtidig - hva kom de hjem til? Et liv i frihet var ikke uten trøbbel. Her var det mye som måtte gjenoppbygges. Og siden forsvarers og kjempes for.
Gal 5:1 sier "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." Også vi har en frihet vi kan juble og takke for. Men også en frihet vi må kjempe for å beholde. Jo, det er av NÅDE, men vi har også en fiende som ønsker å ødelegge og stjele den.
Herre, først og fremst ønsker jeg å takke for friheten og nåden jeg har I DEG! Jeg kan alltid komme til Deg. Takk at Du kjempet for meg først. Nå kan jeg hente styrke og kraft i Deg til å ta vare på dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar