I går snakket jeg litt om hvor forskjellige vi mennesker er, hvor ulikt vi velger. Også våre reaksjoner og våre tolkninger går helt ulike veier. Det samme hendte på den tiden Jesus gikk her på jorden. Noen tok imot ham med glede og forventning, mens andre var skeptisk og tvilende. Ikke minst fariseerne.
En gang Jesus helbredet en som var besatt av onde ånder, oppstod det en diskusjon mellom dem.
I Matt 12 leser vi;
24Men da fariseerne hørte det, sa de: «Når han driver ut de onde ånder, er det med hjelp fra Beelsebul, høvdingen over de onde ånder.» 10,25+ 25Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Et rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hjem som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående? 27Og dersom det er med Beelsebuls hjelp jeg driver ut de onde ånder, hvem får da deres egne tilhengere hjelpen fra når de driver ut ånder? Derfor skal dere bli dømt av deres egne. Apg 19,13ff 28Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
Husker du Jakob? I første Mos 28 legger han seg for å sove med hodet på en stein, og gjennom den natten får han et sterkt møte med Gud;
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar