tirsdag 10. mai 2022

Ferskvare

 Det å tro på Gud er ferskvare. Det er ikke slik at jeg én gang ble frelst, og siden trenger jeg ikke tenke mer på det.... Nei, hver dag trenger jeg ny nåde for akkurat dagen i dag. Det ble jeg minnet på igjen gjennom historien til kong Ussia i 2.Krøn 26. Historien er ikke enestående. Det finnes mange av dem i bibelen. De begynner så bra, men så er det som om det glir ut av hendene på dem. De mister fokus. 

Om kong Ussia står det;

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort. 25:2. 5Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte seg på Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel. 

Så lenge han søkte Herren. Det gjorde han faktisk den dagen alt gikk galt også. Men det var bare utenpå. Han hadde ikke hjertet med seg, for det var blitt stolt og hovmodig. Som om tankene hans nå dreide seg om han selv, og ikke om Gud.

Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret.

17Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn. 1Krøn 6:10. 18De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er viet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir deg ikke til ære for Gud Herren. 4Mos 18:7. 19Da ble Ussia vred. Han holdt et røkelseskar i hånden og ville nettopp til å brenne røkelse. Men da hans vrede brøt løs mot prestene, brøt det ut spedalskhet i hans panne, mens han sto der foran prestene i Herrens hus ved røkofferalteret.

Den mektige kongen endte i ensomhet med sin sykdom....  Historien avslutter der, og jeg undrer litt over hva hans tanker var der og da? For jeg tror faktisk at også nå kunne han ha omvendt seg og søkt Gud på nytt om nåde. Var han fortsatt for stolt i sitt hjerte til å gjøre det? Eller var han så knust at han trodde det var umulig? Begge deler er et hinder...

Jeg skrev at historien om Ussia ikke var enestående, og at bibelen hadde mange eksempler. Eksemplene finnes i vår egen tid også! Det er min bønn at jeg hver dag skal søke Gud. Åh Herre, måtte jeg ta vare på det jeg har fått av Deg, og la det vokse! Takk at Du er trofast, og at jeg hver dag kan komme til Deg. 

Som en takkebønn og påminnelse vil jeg avslutte med Klag 3
  21 Men én ting legger jeg meg på hjertet,
          og dette gir meg håp:
   
 22 Herren er nådig, vi går ikke til grunne.
          Hans barmhjertighet tar ikke slutt,
   
 23 den er ny hver morgen.
          Din trofasthet er stor.
   
 24 Jeg sier: Herren er min del,
          jeg setter mitt håp til ham.
   
 25 Herren er god mot dem
          som venter på ham og søker ham.
   
 26 Det er godt å være stille
          og vente på hjelp fra Herren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar