Omvendelse

Omvend dere - det var de kjente ordene Peter ropte på pinsedag. 

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

Omvendelse er et nøkkelord i frelsen. Jeg som er frelst, trenger jeg å omvende meg? Ja - jeg tror det er noe jeg trenger å gjøre ofte... 

I åpenbaringen hører vi bl.a. om flere menigheter som har funnet JESUS, og viet livet til Ham, men som underveis mister det rette fokuset. I Åp 2 leser vi bl.a

 2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.  3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.

     4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.  5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om. 

Og enda mer alvorlig var det for menigheten i Laodikea. De trodde at alt var i orden... men trengte virkelig å vende om. Åp 3 forteller;

 17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

En av mine bønner i det siste har vært "Herre, vis meg hva jeg trenger å vende meg fra, og hva jeg trenger å vende meg til" For det er ikke alltid jeg selv er klar over det, eller ser det. Som disse menighetene. 
Det kan i blant oppleves skremmende. Men disse menighetene ble ikke dømt, de ble oppfordret til å vende om. Det er hva det handler om. Virkelig overgi seg til Ham så Han kan vise veien.

De forskjellige menighetene som ble beskrevet i åpenbaringen hadde ulike problemer. Ja, ulike styrker også. Men felles for dem, var at Gud ga dem håp og viste veien ut av det. 

En av de tingene jeg har strevd mye med i mitt liv, er hva alle andre måtte tenke å mene. Ikke slik at jeg ikke har våget å være meg selv, men heller det at jeg sjeldent klarer å leve opp til hva jeg tror at andre måtte forvente. Jeg innbilder meg at andre sikkert mener jeg er bonn i bøtta... Så blir jeg min egen kritiske dommer, og stadig sier negative ting til meg selv og om meg selv.

Mitt problem er at jeg "står feil vei" Jeg trenger å vende om. Ikke stå å se på meg, men vende om å se på HAM. Og se på andre rundt meg. Det er hva jeg er kalt til. 
Jeg trenger å endre mitt tankemønster. Jeg finner stor trøst i 2.Kor 4;16 som sier "Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." Det ligger virkelig håp i dette. Hjelp meg Herre, å endre dette tankemønsteret. Takk at jeg kan vende om å se på DEG! Hjelp meg å se meg selv slik DU ser meg. Hjelp meg fremfor alt å holde fokuset rettet mot Deg og mot mine medmennesker. SE andre, og i sterkere grad være der for andre.

Er det noe du trenger å omvende deg fra? Eller til?

Det er godt å tenke på at Han ikke bare dømmer, men også viser en nådens vei videre! Han har løsningen. Han ER løsningen. 

Jeg har lyst til å avslutte med Klagesangen 3, og la det være både oppmuntring og takkebønn;

 21 Men én ting legger jeg meg på sinne,

        derfor har jeg håp:

    22 Herrens miskunn er ikke forbi,

        hans barmhjertighet tar ikke slutt.

    23 Den er ny hver morgen,

        stor er din trofasthet.

    24 Jeg sier: Herren er min lodd,

        derfor står mitt håp til ham.

    25 Herren er god mot dem

        som venter på ham og søker ham.

    26 Det er godt å være stille

        og vente på hjelp fra Herren.