Hjertet

Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.

Setningen traff meg, der Jeremia deler noen av sine refleksjoner i Jer.12 (v.2)

Nå er det ikke slik at følelser er det avgjørende. Det handler om holdninger. Være bevisst, ta bevisste valg. Mene det jeg sier osv.
Kristenlivet blir i blant bare tradisjon og tilvendte vaner..

Davids bønn fra salme 139 er viktig å be tenker jeg.

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
    24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.

Jeg tror det er en bønn jeg trenger å be hver dag. For alt blir etterhvert vaner. Selv det å lese Ordet hver morgen kan fort bli ren rutine. Nå er det en GOD rutine, en vane jeg er takknemlig for. Bønnen vil hjelpe meg å holde fokuset oppe. For jeg leser jo ikke bare for å lese. Jeg ønsker at det skal ha innvirkning på livet mitt. For Hans Ord er levende! Den kan gjøre noe i meg, om jeg bare er mottagelig for det.

Herre, jeg ber om at det ikke må være slik for meg, at jeg bare priser Deg med munnen, mens hjertet er langt borte... 
Takk at Du er nær meg! Måtte jeg stadig velge å vende om til Deg, og være nær Deg.

Sal 32:5. Ord 28:13. Rom 4:6 ff. Åp 7:14.