Når Gud er med :-)

 Det var spennende å lese om kong Abia i dag, i 2.Krøn 13. Vi leste om hans far Rehabeam i går (2.Krøn 12), som vendte om til Gud da han møtte trøbbel, men som likevel ikke vendte om i sitt hjerte...

 12 Fordi Rehabeam ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham. Han ville ikke helt gjøre ende på ham. Det fantes da ennå noe godt i Juda.

14 Rehabeam gjorde det som var ondt; for han la ikke sitt hjerte i å søke Herren.

Kong Abia derimot, Rehabeams sønn, hadde det også i sitt hjerte. Og med stor frimodighet stod han opp mot kong Jeroboam som hadde tatt 10 av Israels stammer. Jeroboam var sterk, men kong Abia hadde tydeligvis sin frimodighet i Gud. Han roper ut mot sin store motstander, hvem de er og hvilke løfter de har i Gud. Han anklager dem som har forlatt Gud og nå tilber sine egne skapte gullkalver...

12 Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører! Vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot dere. Israels barn, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud! For det vil ikke lykkes for dere!  13 Men Jeroboam hadde latt et bakhold dra omkring for å komme bak dem. De lå selv foran Judas menn, og bakholdet kom i ryggen på dem.

Jeroboam stolte på sin styrke, men kong Abia hadde sin styrke i Gud.

14 Da Judas menn vendte seg om, fikk de se at fienden var både foran dem og bak dem. Da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene. 15 Og Judas menn satte i et krigsrop. Da skjedde det, at med det samme Judas menn satte i med krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel lide nederlag for Abia og Juda.

Abia vant seier, ja ikke bare det - han beholdt den livet ut.

Herre, takk at jeg kan finne styrke i Deg. "Bli i meg, så blir jeg i dere" (Joh 15) Et fantastisk løfte. Derfor søker jeg Deg i dag - og takker for at jeg får være i Deg gjennom hele dagen. For uten Deg kan jeg intet gjøre..

Jeg fikk lyst til å legge til noe jeg leste i Åp 3. Det er alvorlig å lese om de menighetene som tror at alt er i orden, men hvor virkeligheten er noe helt annet enn de tror og bekjenner... Gud viser en vei ut av det, så det er viktig å søke og be. Som David gjør i salme 139 "Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei"

Det er én menighet i Åp 3 som overrasket meg; Filadelfia.

Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.  9 Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. 10 Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.

Sterke Ord - det jeg la merke til, var at menigheten hadde liten styrke, men likevel var trofast mot Ordet. Og når de holdt seg I HAM var de både elsket, styrket og bevart.