Tro og hvile

 1La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. 2For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. 3For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror.

Av og til syntes jeg det er litt vanskelig å forstå hva Paulus mener... Kanskje jeg burde forstått dette helt? Men i stedet begynner tankene og surre. Henger jeg etter? Er min tro bra nok...? Jeg mener - jeg tviler jo i blant? Stiller spørsmål osv. 

Jeg kommer på Ord som "For av nåde er dere frelst ved tro" - den har den fantastiske fortsettelsen "Det er ikke deres eget verk, men Guds gave"

Det er ikke mitt verk. Det er Hans. Hvordan kommer jeg da inn til hvilen?
Sant og si, så opplever jeg at det å tro er nettopp å hvile i Ham. I det verket HAN har gjort. 

Jeg tenker også på Ordet Jesus sa, om såkornet. Det er min bønn at Gud skal arbeide med mitt hjerte, så jeg er mottagelig for Ham. Arbeide med jordsmonnet mitt :-) Han som kan bytte ut steinhjerte med kjøtthjerte (Esekiel 36;26) Han kan arbeide med meg.

Kapitlet avslutter så godt;

Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 2:17. 3:1. 5:1,5,10. 6:20. 7:26. 8:1. 9:11. 10:21. 15For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. 2:17. Jes 53:9. Matt 4:1.Luk 22:28. Joh 8:46. 2Kor 5:21. 1Pet 2:22. 16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid. 

Takk at Du Herre, viser meg både miskunn, nåde og hjelp - i rette tid!