Å dele Guds Ord

 2.Kong 23 fortsetter å fortelle historien om kong Josjia som hadde funnet boken med Guds Ord, og som opplevde en stor nød i hjertet over det han leste. I dag ser vi at han ikke bare søkte Gud alene, han gikk ut og forkynte ordet for folket han var konge over;

1Da sendte kongen bud etter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samlet seg hos ham. 2Krøn 34:29 ff. 2Kongen gikk opp til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og hele folket, både store og små. Og han leste opp for dem alt som sto skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus. 22:8. 5Mos 31:10 ff. 3Kongen sto ved søylen og sluttet den pakten for Herrens åsyn at de skulle følge Herren og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel - at de skulle holde denne paktens ord, de som var skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten. 

Han gjorde mye mer enn å forkynne, han gjorde et stort praktisk arbeid ved å utrydde alt med avgudsdyrkelse. Og det var ikke lite...

 21Og kongen ga hele folket denne befaling: Hold påske for Herren deres Gud, slik det står skrevet i denne paktens bok! 

22 En påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, ikke i hele den tiden det hadde vært konger i Israel og Juda. 23 Det var først i kong Josjias attende år at en slik påske ble holdt for Herren i Jerusalem. 24 Også dødningemanerne og spåmennene og husgudene og de motbydelige avgudene og alle de styggedommer som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josjia for å holde lovens ord som var skrevet i den boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

25 Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han. 

Det er sterkt å lese, og nok en oppmuntring til å be for våre ledere! At Gud må styrke dem med visdom, styrke og frimodighet til å forkynne HELE Ordet - ikke bare deler av den... 

Det er likevel en trist setning jeg må ta med fra dagens kapittel;

26 Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var opptent mot Juda for alle de harmelige synder som Manasse hadde vakt hans harme med.

Først virker det uforståelig - jeg mener... vi har jo sett så mange eksempler på hvordan omvendelser virkelig rørte ved Guds hjerte. Hvorfor ikke nå?
Det har jeg ikke svar på, men det jeg ble minnet om, var faktisk NÅDE.
Samme hvor mye denne kongen gjorde, kunne han ikke selv frelse folket. Han kunne nok skape regler, og bestemme hva de skulle gjøre. Men hjertene til folket kunne han ikke gjøre noe med. Men at han gjorde noen viktig - uten tvil!! Historien viser jo at Gud er trofast.

Og frelsen kom - ikke gjennom gjerninger, men gjennom JESUS KRISTUS. 

I dag vil jeg takke for at jeg er frelst av nåde. Ikke av gjerninger.. 
Og jeg vil takke for at Han utruster meg. Det er nå, når jeg er i nåden, at jeg kan gjøre gode gjerninger. 

Fikk lyst til å dele en annen tanke jeg startet dagen med. Jeg jobber i barnehage, og i blant er utfordringene ganske store. Tålmodigheten min er ikke alltid like sterk, og det skuffer meg. For jeg vil så gjerne være den trykke, kjærlige som gir god omsorg. Så når jeg svikter, gjør det vondt inni meg, og jeg ber "Herre hjelp meg"
Når jeg igjen måtte be denne bønnen, kjente jeg meg skuffet. "Herre, beklager at jeg må be igjen... hjelper du meg egentlig?"
Da ble jeg rett og slett minnet om at hver gang jeg kjenner tålmodigheten koke, så trener jeg. Jeg øver opp tålmodigheten, så den kan bli sterkere og sterkere.
Så i stedet for å miste motet, kan jeg løfte blikket og si "Ok, jeg er klar!" Jeg skal ikke se på det som nederlag - men som mulighet!

Måtte dele, og håpe det oppmuntrer deg også, når ting i blant blir vanskelig. For sånn er livet... Men HAN ER MED OSS