Gud kan gjøre det umulige mulig :-)

 2.Kong 7 forteller om en stor nød, og i tillegg var det ingen lysning å se. For utenfor murene truet fienden, og innenfor hadde all mat tatt slutt. 

 1Da sa Elisja: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og to mål byggmel for en sekel i Samarias port. 2Men den høvedsmannen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvordan kunne slikt gå for seg? 

Det er nesten så jeg kan høre hån i stemmen hans... Det der er umulig! Du kommer bare med ord... 

Lurer på om denne høvedsmannen hadde hørt om hvordan Gud ga dem både manna, kjøtt og vann i ørkenen? Eller hadde han bare glemt at Herren faktisk kan gjøre luker på himmelen og la det regne hva som helst?

Nå skal jeg ikke være hovmodig. Jeg hadde nok heller ikke bare løftet blikket å ventet på at det skulle regne mat, om alt så svart ut rundt meg. 
Men jeg tror jeg ville sagt som en annen i bibelen sa "Jeg tror, hjelp min vantro" 

Vi møter noen andre i dette kapitlet som også er i nød. De er ikke innenfor murene, de sitter på utsiden - mellom byen og fienden. De er spedalske og venter jo bare på å dø... 

De sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? 
4 Sier vi: Vi vil gå inn i byen! - så er det hungersnød i byen, og vi må dø der. Blir vi sittende her, må vi også dø. Så kom nå og la oss gå over til syrernes leir! Lar de oss leve, så lever vi. Dreper de oss, så dør vi. 

Så valgte de altså å gå imot fiendens leir. Og det var ikke tilfeldig. Gud hadde allerede vært der og jaget fienden på flukt. Men det verken visste de eller forstod. De så bare den tomme leieren, full av deilige skatter.

8 Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk. De tok sølv og gull og klær der og gikk bort og gjemte det. Deretter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og tok det som var der, og gikk bort og gjemte det. 

Vi er jo litt rare vi mennesker. Hva skulle de med skatten? Ikke kunne de komme inn i byen, eller hjem til sine familier heller?
Heldigvis kom de på bedre tanker. (Det var helt klart en del av Guds plan, selv om de ikke visste det :-)

 9 Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør. Dette er dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss. Så kom nå og la oss gå inn og melde det i kongens hus. 

Gud som kan åpne himmelens sluser - Han gjorde det umulige mulig.
Det kan han fremdeles. 

Herre, måtte min tro og tillit til Deg bare vokse!