Bare små hjertesukk er stort nok

I dag velger jeg å dele noe fra en undervisning jeg fikk være med på denne uka. For det ble så godt for meg. Tema var bønn, og det ble tatt utgangspunkt i 1.Tess 5;17 som sier "Be stadig"  

Det hele handler om en bønneholdning. I salme 109;4 sier David "Jeg er bare bønn" Det var rett og slett hans livsstil. 

Han som underviste, brukte et bilde på hva dette handlet om. Når du jobber med PC eller mobil, og plutselig skal gjøre ett eller annet. Hente deg en kopp te eller lignende. Da går PC eller mobil i "dvalemodus"  For at den ikke skal gjøre det, må du bare røre litt bort på skjermen eller tastaturet, så holder den seg "våken"

Når vi gjennom dagen sender opp små hjertesukk til Gud, som "Jesus"  eller kanskje bare ser mot himmelen og trekker pusten i takknemlighet mot Ham - det er slike berøringer som holder bønnelivet vårt våkent. De er av betydning. Stor til og med. Jeg tror det holder bønnelengselen vår våken også. 

Selv om jeg ofte har sagt at bønn er så mye, både med og uten ord. Vi kan si dem, skrive dem, tenke dem eller bare være. Likevel har jeg ikke tenkt på hvor stor betydning disse små hjertesukkene har. Det har liksom bare vært der. Som om jeg bare har tenkt på Ham hver gang disse sukkene dukker opp i meg. Men også disse bønnene treffer Guds hjerte. Og samtidig hjelper de meg til å bli værende i denne modusen :-)

Etter undervisningen har jeg kjent en glede hver gang disse hjertesukkene kommer. For nå er det ikke bare jeg som sier noe. Det er Gud og jeg som har felleskap. Små sekunder med store virkninger. 

Gud velsigner dagen din. La oss velsigne Ham med våre hjertesukk.