Frelst av NÅDE

 Sist onsdag skrev jeg om kong Josjia som hørte Ordet og vendte 100% om til Gud, både i ord, hjerte og handling. Og jeg er overbevist om at det rørte Guds hjerte. Men alt det onde Israel og kongene før ham hadde gjort, møtte likevel sin konsekvens.
Jeg syntes det var litt trist å lese, samtidig som det minnet meg om at uansett hva vi gjør, kan vi aldri gjøre oss fortjent til frelsen. Det er aldri nok... Bare Gud kan frelse oss, av nåde. 

Som sagt, møtte Israel sin konsekvens, og mange led under både krig, sult og fangenskap. Men så leser jeg om Jojakin, Josjias barnebarn, i 2.Kong;25;27-30

I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden i det året han selv ble konge, tok Babel-kongen Evil-Merodak Juda-kongen Jojakin til nåde og satte ham fri fra fengselet. 28 Han snakket vennlig med ham og ga ham den fremste plassen blant de kongene som var hos ham i Babel. 29 Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han alltid ved kongens bord så lenge han levde. 30 Sitt daglige brød fikk han av kongen, dag for dag så lenge han levde.

Verken sønnen eller barnebarnet til kong Josjia gjorde det som var godt i Herrens øyne. Likevel opplevde Jojakin dette. Jeg tror at Gud gråter når hans barn har det vondt - også når det er fortjent. Kan det være Josjias omvendelse og bønner som her bærer frukt? Det vet jeg jo ikke, men jeg tror det!

Hvorfor vi får denne nåden, leser vi bl.a i Heb.7 

16 Han er ikke blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamning, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. 17 Han får jo dette vitnesbyrdet:
           Du skal til evig tid være prest
           av samme slag som Melkisedek.
18 Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.

25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
    26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. 27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.

Herre, i dag vil jeg først og fremst takke for dette, at jeg er frelst av nåde. Måtte jeg gripe denne gaven hver dag, og leve i den!