Våk og be

Jeg fikk en spørsmål i går som ikke slipper taket.

"Hvor lenge siden er det du sist så noen kommer i syndenød...? og gråtende overgi seg til Gud?"
Husker jeg tidligere også ble konfrontert med "Hvordan skal de komme i syndenød, om ingen våger å forkynne synd?" Når Peter stod fram på pinsedag og forkynte, så står det at "det stakk dem i hjertet" og det igjen førte til omvendelse. Noen våget å sette ord på det...

Hva har hendt med oss som menighet? Har mange av oss sovnet?

En ting til jeg har blitt gjort oppmerksom på i det siste. Vi har vært så opptatt av hvordan verden kommer til å oppfatte oss - og DET har vært vår målestokk. Så i stedet for å bli mer og mer lik Gud, har vi blitt mer og mer lik verden... 

Jeg begynner å ane alvoret i Jesu ord når han sier VÅK og BE. Det å være våken er like viktig som å be.

I Åpenbaringen 3 finner vi mange alvorlige Ord til menigheter som ikke holder mål - men vi finner også løsninger! Gud kan og vil, men da trenger vi å våkne!

Kjære Gud, jeg vil fortsette å be; Tenn en ny brann i oss som tror! En ny tørst etter Deg! Vi er høstarbeideren Du trenger. Jeg er høstarbeideren Du trenger...