Hvor går veien?

 Fra Ef.4 leser vi;1Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med, 

3:1. Rom 12:1. 2med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, 1Kor 13:4. Kol 1:11. 3:12. 1Tess 5:14. 3og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Fil 1:27. Kol 3:14. 4Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. Rom 12:5. 1Kor 12:12,27. 5Det er én Herre, én tro, én dåp, 1Kor 8:6. 12:5. 6én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 

11Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, Apg 11:27. 20:28. Rom 12:7. 1Kor 12:28. 12for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, 1Kor 12:27. Kol 1:24. 2Tim 3:17. 13inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 3:18,19. 1Kor 14:20. 14for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. Matt 11:7. 1Kor 14:20. Heb 13:9. 15Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 1:22. 5:23. Kol 1:18. 2:10. 2Pet 3:18. 16Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. 

Dagens kapittel er så absolutt vakkert.
Likevel sitter jeg her med sorg i hjertet. Jeg opplever at vi mangler så mye av dette i vår menighet. Så mange oppgaver som skulle vært fylt. Og enheten er heller ikke så enkel å holde fast på. Vi har lenge vært nær en kritisk grense, og fortsatt er det noen som kjemper for å "holde hodet over vann"
Gud, hvor går veien herfra egentlig? Skal jeg kjempe videre HER, eller skal jeg selv gå videre?

I 2.Tim 1;7 står det "7

For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd"

Lurer på hva dette verset betyr? Det kan jo ikke menes at jeg aldri skal være motløs, uansett hva jeg ser foran meg?
Plutselig er det som om jeg blir påminnet om hva motløsheten gjør. Salomo sa "det tærer på marg og bein" - det er altså til ingen nytte. Det er nå jeg trenger kraft, kjærlighet og sindighets ånd.

Herre, vis meg veien, det ber jeg om. Veien som igjen kan fylle meg med kraft, kjærlighet og sindighets ånd.
Mal 2:10. Rom 11:36. 1Kor 8:4,6.