Det er en velkjent hendelse i dagens kapittel. Å da tenker jeg selvsagt ikke på den grusomme krigen som beskrives i 1.Sam 15 - jeg tenker på Sauls handling og bortforklaring...
9Hvorfor adlød du da ikke Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne? 20Da sa Saul til Samuel: Jeg har adlydt Herrens ord og har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21Men folket tok av byttet, småfe og storfe, det beste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord?
Det velkjente ligger i at Saul skyldte på folket. Jeg vet ikke helt hvor ærlig han var i det... Jeg tror han selv ble fristet av rikdommen. Men han fulgte også folkemengden - for han var avhengig av dem. Hva andre måtte tenke og mene var viktig for ham som konge.
Det ser vi også når Samuel bestemmer seg for ikke å bli med Saul pga hans ulydighet mot Gud. Saul trygler ham - ikke bare fordi han vil søke Gud igjen. Ære fra folket (hva de måtte tenke og mene) var fortsatt viktig for Saul.
30Saul svarte: Jeg har syndet, men vis meg likevel ære nå for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake sammen med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
Jeg dømmer ikke Saul for den følelsen... for vi er faktisk avhengig av hverandre. Og samme hva du sier, så har det betydning hva andre mener.
Likevel er det ingenting som holder, om vi mister Gud. Hva hadde Saul nå...? Ja, vi er avhengig av hverandre - likevel betyr det ingenting, om det er alt vi har.
Herre, måtte jeg alltid velge DEG - også når jeg står der og kjenner meg avhengig av andre... En som virkelig hadde lært hvor verdifullt troen var, var Paulus som sier dette i Filip 3
Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus 9 og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro. 10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han – 11 måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. 15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. 16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!
Jeg lar det bli mitt forbilde og min bønn i dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar