Bevar ditt hjerte

Jeg leste en liten andakt i går kveld, og der var det en liten setning som virkelig traff meg;

"Den viktigste prekenen du noensinne vil gi, er den du forkynner for ditt eget hjerte" 

Så sant! Jeg har hørt mange bra prekener de siste to årene, og opplever at jeg har lært mye. Men den predikanten jeg hører mest av, er jo nettopp meg selv... Jeg har stadig noe å si og noe å mene om meg selv. Og forkynner det til hjertet mitt både titt og ofte - hver dag. Og de prekenene er ikke alltid like positive skal jeg innrømme. Ord 27;3 sier noe om dette;

7For slik han tenker i sitt indre, slik er han. Han sier nok til deg: «Spis og drikk», men hans hjerte er ikke med deg.

Men det ønsker Gud å hjelpe meg med. 

Ord 4;23  Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.

Fil 4;8   Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

2. Korinter 4,16: Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.

I dag vil jeg rett og slett oppmuntre deg til å være snill mot deg selv :-D Du er høyt elsket!

Når jeg har tenkt på verset "Jeg elsker, fordi Han elsket meg først" - så har jeg tenkt at Hans kjærlighet setter meg i stand til å elske andre. Det er jeg takknemlig for, og det er også min bønn - at Hans kjærlighet skal være virksom i meg i møte med andre. 
Men tenk om jeg også kunne si "Jeg elsker meg, fordi Han elsket meg først"... Hørtes det rart ut? Kanskje. Men når Jesus forteller oss kjærlighetsbudet, så sier han at jeg skal elske Gud av hele mitt hjerte, og at jeg skal elske min neste som meg selv. Jeg tror at det å kjenne seg elsket (også av seg selv...) er viktig for å kunne gi kjærlighet videre. 

Herre, i dag ber jeg for alle de som strever med akkurat dette - å elske seg selv. Takk at Du elsker dem HØYT! De er så verdifulle for Deg at Du ga ALT for dem.