Den sjuende dagen sto de tidlig opp, med det samme det grydde av dag, og så gikk de sju ganger rundt byen. De bar seg at på samme måten som før, bare at de denne dagen gikk sju ganger omkring byen. 16Og da prestene blåste i hornene den sjuende gangen, da sa Josva til folket: Rop nå! for Herren har gitt dere byen.
Så ropte folket, og de blåste i hornene. Og det skjedde da folket hørte lyden fra hornene, og de satte i et høyt rop, da falt muren helt sammen, og folket steg rett inn i byen og inntok den. (Josva 6;15-16 og 20)
Den 7 dagen var litt annerledes enn de andre, og helt sikker forventningene også! For de første 6 dagene visste de egentlig at det ikke ville skje noe. Josva hadde jo allerede sagt at de skulle gå 7 dager rundt Jeriko. Men den 7. dagen var alt annerledes. De stod tidlig opp, for de skulle gå 7 ganger så langt i dag.
Når denne første del av oppdraget var fullført, skjer et mektig mirakel. Hele muren faller sammen, uten at de faktisk gjør noe annet enn å være lydige å rope.
Kanskje det er en underlig sammenligning, men jeg tenker på forhenget i templet, som revnet fra øverst til nederst da Jesus ropte "Det er fullbrakt"
Her skjedde det også et mirakel når folket ropte. Et under som bare Gud kunne gjøre.
Kjemper du mot en usynlig mur i livet ditt...? Eller kanskje du har gått på en usynlig vegg...? Gud kan rive murer og vegger - og Han kan gi deg hvile. Han som er underets Gud. Dine bønner (enten de er stille eller har mange ord) er som ropene ved Jerikos murer. Gud hører dem!
Herre, jeg ber for de som kjemper med psykiske murer i livet sitt. Du er mektig til å rive dem ned. Jes.45;2 sier "Jeg vil gå foran deg. Høyder vil jeg jevne ut; dører av bronse vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg slå i stykker."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar