Han som kan gå på vannet!

 I dagens kapittel, Josva 10, gjør Gud et mektig under for Israel. Denne gangen er det noen som allierer seg mot Israel, og vil gå til krig mot dem. Men Gud oppmuntrer Josva og sier;

 Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender, og ikke én av dem skal kunne stå seg mot deg. 

Josva er sterk, for han er kalt av Gud og har Guds kraft både i seg og rundt seg. Gud gjør et mektig under denne dagen.

Mens de nå flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien fram til Aseka, så de døde. De som ble drept ved haglsteinene, var flere enn de Israels barn slo i hjel med sverdet. På denne dagen da Herren ga amorittene i Israels barns hånd, talte Josva til Herren. Han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!

Og solen sto stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Står det ikke skrevet så i «Den rettskafnes bok»: - Solen ble stående midt på himmelen og drøyde nesten en hel dag, før den gikk ned. Aldri har det vært noen dag som denne, verken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst. For Herren stred for Israel.

Jeg blir rørt når jeg ser samarbeidet mellom Gud og Josva. Jeg ser kjærlighet i det også. "Ingen skal kunne stå seg mot deg" sa Gud til Josva. Også hjelper Han mektig til. Og når Josva roper - da hører Gud. Det er nydelig å lese.

I blant ønsker jeg at Gud var like tydelig i dag. 
Men Gud var ikke like tydelig for alle den gangen heller. For at de skulle se og oppleve Gud, måtte de følge Hans Ord, og hellige seg. I dag får vi aller mest undervisning om nåden. Og grunnlaget vårt ligger i dette. Nåden er viktig. Men den er ikke alt. Den er bare begynnelsen. Den vi bygger på. 

Om jeg skal kunne høre og se mer fra Gud, så må jeg også søke nærmere Ham. Ofre mer tid og mer av meg selv. Ikke alle liker å høre det... Men tenk hvordan det er med venner og familie. Tid gjør av vi kommer nærmere hverandre. Jo mindre tid, jo større avstand.
På samme måte er det med Gud.

Vi har det så utrolig godt. Det er en velsignelse, men dessverre også en fare. Vi har det så godt at vi enten glemmer Gud, eller ikke trenger Ham... For å oppleve vekkelse trengs en lengsel og en tørst etter Gud.
Og for at mennesker skal omvende seg, trengs det folk som forkynner Ordet. Så la oss be for de kristne først og fremst - for det er jo nettopp vi som redskapet Gud trenger for "en moden høst"