Samtaler del 2

 Dagens personlige vitnesbyrd i denne planen var en utfordring. Absolutt tankevekkende. Jeg velger å plukke fram noen sitater før jeg deler mine erfaringer.

(Sitat) Alt begynte da jeg hørte at Guds folk er kalt til å ha et personlig forhold med Den hellige ånd. Jeg har hørt om Den hellige ånd i Bibelen, handlet litt på hans gaver, satt pris på hans tilstedeværelse, og jobbet fram litt av hans frukter, men jeg kjente han ikke. Hvordan jeg hadde gått glipp av den relasjonelle delen av livet i ånden vet jeg ikke. Jeg ville desperat kjenne til Den hellige ånd som Gud med meg. Men hvordan kunne en mor til tre unge barn finne tiden og styrken til å gå dypt med Gud uten å bli forstyrret?
Jeg endte opp med å ordne til en krok i garasjen med skrivesaker, en stol og et ubrukt bord, og satte så alarmklokken på 04.30, ja kl. 4 på morgenen! Jeg var åndelig sulten. 

Under den miserable oppstartskampen ble jeg nesten fristet til å gi opp målet. Men da jeg adlød Åndens sterke og vedvarende kall til å komme med han og kjenne til han personlig, kunne han lære meg å elske han som en person. Nå vet jeg fra erfaring at vi ble skapt til en intim kjærlighetsrelasjon med Den hellige ånd. Han tar initiativ til alle bønnesamtaler. (Sitat slutt)

Nå vil jeg ikke akkurat anbefale å stå opp kl.4... vi trenger også søvnen vår. Men for henne så det ut til å være beste resultat. Jeg tror den viktigste årsaken til at hun oppnådde det hun lengtet etter, var at hun var desperat. Det var mer enn et ønske. Det var mer enn at "åh, det hadde vært bra"

Matt 11;12 sier; Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg."
Det er også flere historier gjennom bibelen som forteller om mennesker som gjorde mer enn å ønske. De kjempet og gjorde alt for å få tak i det de lengtet etter.

Er det ikke sånn det er i livet også? De som bare har en ønske om å prøve, eller som bare tenker på hva de burde... de kommer sjelden langt med sine ønsker. Det er de som er desperate nok, og som virkelig bestemmer seg for å handle - de har absolutt bedre sjanse til å oppnå de de ønsker.

Men er ikke Guds rike av bare nåde? Jo så absolutt! Uten nåden hadde vi ikke hatt en sjanse. Men Gud vil mer enn å gi oss frelse. Han lengter etter et samfunn med oss. Han lengter etter at vi skal vokse I HAM. Og det er her vi trenger å handle - både Han og jeg.

Dagens vers og grunne på;

Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham. (Luk 11;13)

Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.  (Joh 14;26)

7Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. 14:16,26. 8Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9Om synd, fordi de ikke tror på meg. 10Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. 11Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. 12:31. Kol 2:15. 12Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14:26. 15:26. 14Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 15Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.  (Joh 16)

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!  (Joh 20;22)

I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, (Ef 1;13)

Fantastiske løfter og vers! 
Jeg har så absolutt en lengsel, og jeg undrer litt etter dagens tekst "Hvordan blir man desperat nok...?"  Da kom jeg på at forfatteren av denne planen faktisk var i ferd med å gi opp, enda hun var desperat etter å kjenne Ham. I lang tid fikk hun det ikke til ... men hun ga ikke opp. 
Jeg tenker IKKE at det handler om å stresse og streve. Jesus inviterer jo til hvile. Men så gjelder det å ikke gi opp heller, selv om det i blant er vanskelig. 

Sitter å tenker på Bartimeus som ropte på Jesus mens de andre sa "Hysj, ikke forstyrr nå" Han ga seg ikke, men ropte bare enda høyrere - og Jesus både hørte ham og helbredet ham.

Jeg smiler litt når jeg nå blir minnet om Sakkeus - han som også hadde en lengsel etter å se Jesus, men som ble fullstendig overrasket når han oppdaget at det var gjensidig. Jesus ville også se ham.

Så hva kan jeg lære av dette? Først og fremst; ikke gi opp! Det er ikke bare du og jeg som lengter etter mer felleskap med Ham, Gud lengter også etter felleskap med deg og meg.