I dag vil jeg si at andakten handlet om å ha tro til Gud i oppgaven/tjenesten for Ham. Hun forteller også hvordan vi kan få visdom gjennom andres erfaringer, slik Ester fikk gjennom Mordekai, eller slik Timoteus fikk gjennom Paulus, eller slik kong David fikk gjennom profeten Natan, eller slik Timoteus fikk gjennom Paulus.
Hun deler sin erfaring slik;
(Sitat) For noen få år siden hadde jeg privilegiet av flere møter med en veileder med visdom som har vist seg å være veldig praktisk. Da jeg spurte henne om min tendens til å gå inn i ledelse, og så ønske å trekke meg, forklarte hun at det som begynner som en selvsikker tro kan kveles ned til å tvile på seg selv. Ånden hopper og svever, mens den redde sjelen freser, «Hva tenkte du? Hvorfor tok du en slik risk? Milde himmel, gå tilbake!»
For å illustrere trakk hun en stol til midten av rommet og gikk opp på setet for å representere det å godta en ny ledelsemulighet. Hun oppfordret til at når Herren inviterer meg til å «ta steget,» burde jeg skrape sammen nok mot til å stå i tro og ta inn utsikten fra den nye posisjonen. Så, om Herren så vil, beordre sjelen min til å ta steget sammen med den trofaste ånden istedet for å tillate sjelen min å kreve en rask retrett. (Sitat slutt)
Dagens Ord å reflektere over;
(2 Samuel 12:1-10) Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis. Men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd opp. Det vokste opp hos ham sammen med hans barn. Det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham. Så kom det en vandringsmann til den rike. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Han tok den fattiges eneste lam og laget det til for mannen som var kommet til ham. Da ble David mektig vred på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, skal dø, og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. 7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls hånd. Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det andre. Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du slått med sverdet. Hans kone har du tatt til kone for deg selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd. Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til kone for deg selv.
(Ester 4:12-17) Da Mordekai fikk høre hva Ester hadde sagt, sa han at de skulle gi Ester dette svaret: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme befrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten? Da sa Ester at de skulle gi Mordekai dette svaret: Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme. Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.
(1 Timoteus 6:11-20) Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet. Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som òg har avlagt den gode bekjennelsen for mange vitner! Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus: Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som ikke noe menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen. Du skal pålegge dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, og heller ikke skal de sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som rikelig gir oss alle ting til vårt bruk. De skal gjøre det gode, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. Slik samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for fremtiden, for at de kan gripe det sanne livet. Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som med urette blir kalt så!
Dette minnet meg på en viktig samtale jeg hadde for 30 år siden, med en som ble min veileder. Jeg var forvirret av alle ulike meninger og teologiske retninger, og jeg var nokså sliten av alle bud og regler. Gjennom samtaler og bønn med denne veilederen, ble jeg rett og slett ledet til å se Gud som min omsorgsfulle pappa. Jeg gikk fra å se Gud høyt der oppe med en pekefinger... til å se Ham som min Pappa som ville mitt beste, og som lengtet etter å være sammen med meg. Det ble livsforvandlende for meg.
Tenker på David som fikk ganske tøffe ord om å vende om. Han visste at det kom fra en god veileder som virkelig hadde Gud i sitt hjerte. Han visste at Gud ikke bare ville dømme ham, men veilede ham på rett vei igjen. For Davids beste.
Har du merket hvor stor forskjell det er på å ta imot kritikk fra en som selv er høy på pæra, kontra fra en som er utrolig glad i deg? De kan faktisk si akkurat det samme, men det vil treffe helt forskjellig. Derfor er det så viktig at den som skal kommer med kritikk eller formaning, gjør det med kjærlighet. Guds kjærlighet.
Ester og Timoteus fikk tøffe oppgaver, samtidig som de kjente seg styrket og oppmuntret gjennom sine veiledere.
Herre, i dag vil jeg takke for alle våre pastorer og veiledere. Fyll dem med din visdom og ikke minst av din kjærlighet!
Hjelp meg Herre, når det er min tur til å veilede andre, til å gjøre det med din visdom og kjærlighet.
Og sist men ikke minst. Takk for ditt ORD som er en lykte for min fot og et lys på min sti.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar