Apgj 28

I det forrige kapitlet møtte vi Paulus som fange, men likevel fri :-D Jeg tenker på hvordan han var bundet i lenker, men likevel fri i Kristus. Ja, han endte jo med å lede dem alle, så de reddet livet etter skipbruddet.

3 Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en slange ut på grunn av heten og hogg seg fast i hånden hans.  4 Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.»  5 Men Paulus ristet slangen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det.  6 De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet og sett på ham en lang stund uten at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.

Vi mennesker kan være ganske raske til å dømme hverandre. Og så feil vi kan ta?!
Vi dømmer hverandre etter hva vi tror vi vet, eller tror vi ser... 

Men Gud gjetter seg ikke til hvordan jeg har det. Han vet virkelig alt, og tar ikke feil. Kong David sier i salme 139 "Før jeg har et ord på tungen Herre, vet du det fullt og helt" Det syntes jeg er så trygt og godt å tenke på. 
Herre, måtte du hjelpe meg så jeg ikke dømmer andre, for bare du kjenner og vet alt.

Kapitlet avslutter med en teologisk debatt mellom Paulus og noen jøder, og debatten ble nok ganske heftig;

 25 De gikk fra hverandre dypt uenige, men ett ord fikk Paulus sagt dem: «Med rette sa Den hellige ånd til fedrene deres gjennom profeten Jesaja:
          
    26  Gå og si til dette folket:
           Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
           se og se, men ikke skjelne!
          
    27  For dette folkets hjerte er blitt fett.
           Tungt hører de med ørene,
           og øynene har de lukket til,
           så de ikke kan se med øynene,
           ikke høre med ørene,
           ikke forstå med hjertet
           og ikke vende om
           så jeg får helbrede dem.
28 Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre.»

Jeg er takknemlig for at vi fikk del i Guds frelse. Men også vi trenger å be om at våre øyne, ører og hjerte må være åpen for Ham. 

Åpne o Herre øynene våre

vi vil se Jesus, røre ved Ham

Lær oss å lytte, høre Hans stemme

Åpne o Herre, øynene våre.