ApGj 27

 3 Dagen etter seilte vi inn til Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å besøke vennene sine og nyte godt av deres omsorg. 

Jeg ble rørt av disse ordene, ikke bare fordi Paulus ble velsignet av at Gud tok vare på Paulus også i fengsel. Jeg ble rørt over hans trofaste venner som var med ham også her, etter to år i fengsel. Også det er en velsignelse fra Gud, jeg vet. Men det handler jo også om valgene de tok.

Herre, må du stadig jobbe med mitt hjerte så også jeg kan være en trofast venn. Vi trenger først og fremst Deg Herre, men vi trenger også hverandre.

Derfor advarte Paulus dem 10 og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.» 11 Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.

Jeg kan ikke dømme offiseren som stolte mer på kapteinen og han som eide skipet. Det var tross alt han av de to, som hadde mest erfaring på vannet! Men Paulus hadde noe som kapteinen ikke hadde; Den Hellige Ånd. Hvem jeg velger å lytte til betyr mye.

Også offiseren fikk erfare hvem han burde lytte til, og heldigvis fikk han en ny sjanse :-D

 21 Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus steg fram blant dem og sa: «Gode menn, dere skulle hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere vært spart for både ulykken og tapet. 22 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: 24 ‘Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’ 25 Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. 26 Vi kommer til å strande på en eller annen øy.»

Helt fantastisk å lese hvordan fangen Paulus ble den nye lederen (han som selv er ledet av Gud!)

33 Mens de ventet på daggry, oppfordret Paulus alle til å spise. «Dere har gått uten mat i fjorten dager og ventet og har ikke fått det minste i livet. 34 Derfor råder jeg dere nå til å spise; det er nødvendig for at dere skal bli reddet. Ingen av dere skal miste så mye som et hårstrå på hodet.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste. 36 Alle fikk nå nytt mot, og de tok også selv mat til seg. 37 Vi var i alt 276 mennesker om bord. 38 Da de var blitt mette, hev de kornlasten på sjøen for å lette skipet.

Kapitlet avslutter med disse ordene; På denne måten kom alle velberget i land.

Kjenner jeg blir varm i hjertet når jeg ser hvordan Gud bruker og velsigner Paulus her, etter to år i fangenskap. Han er ikke en gang fri - menneskelig sett. Men i Gud er han FRI. I Joh 8;36 sier Jesus; Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Herre, takk for friheten jeg har i Deg. Og takk for de gode jeg er velsignet med å lytte til :-D Bevar mitt øre så jeg velger rett! Best av alt; takk for Ditt levende Ord. Hver gang jeg leser Ordet er jeg i ditt nærvær - Du som ER Ordet
Takk for gode venner! Måtte jeg også stadig være en god venn :-) Jeg elsker fordi du elsker meg først (1.Joh 4;19)