Åp 20

 Det nærmer seg slutten på denne vanskelige boken - åpenbaringen. Underlig navn på boken egentlig, siden jeg syntes den er så vanskelig å forstå. Det måtte være at jeg faktisk trenger en åpenbaring for å forstå den? :-D

Dagens kapittel åpner slik;

Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.  2 Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.  3 Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.

Siden beskriver kapitlet både første og andre oppstandelse. 
Og første og andre død.. Og i mellom dette, kommer det også en dom.

 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 

Jeg må innrømme at Ordene i blant skremmer. Ikke minst fordi jeg kommer til kort. Egentlig frykter jeg mest dommen over alt jeg ikke gjorde, mer enn dommen over hva jeg måtte ha gjort feil. For det er mange ting jeg ikke helt våger. Eller mange ting jeg i mine tanker mener burde vært annerledes. 

Herre, takk at jeg kan kaste alle mine bekymringer på Deg! Jeg kan ikke endre det som har vært, men hvordan kan jeg endre det som ligger foran? Hvilke forventninger har DU til meg Herre...? Hva er det viktigste jeg kan gjøre i dag? Hva bør jeg prioritere, og hva kan jeg legge helt bort?

Takk at jeg kan vende meg til DEG! Herre, det er Du som er stor og mektig. Det er Du som regjerer. Det er Ditt navn som er Hellig. Tenk at Du kom til oss, og gav Ditt liv for oss. For meg. Så her jeg strever med å føle meg som ingenting... ga Du ALT for meg. Så verdifull er jeg i Dine øyne. Å Herre, jeg ber - måtte Ditt navn bli mer synlig i mitt liv!