Sef 1-3

  12 På den tid skal det skje
        at jeg gjennomsøker Jerusalem med lys og lykt
        og krever mennene der til regnskap,
        de som sitter stive
        over bermen av sin vin
        og sier med seg selv:
        «Herren gjør verken godt eller ondt.»

En tid av likegyldighet... 

I Sef 3:7 leser vi også;

 7 Jeg sa: «Bare du ville frykte meg
        og ta imot lærdom!»
        Så skulle byens boliger ikke bli ødelagt,
        og aldri skulle den rammes av min straff.
        Men de syndet sent og tidlig
        og gjorde bare ondt.

Herrens vrede og dom gjør vondt å lese, selv om den er fortjent. 
Likevel kjenner jeg også en annen tone i hjertet, fra Jesaja "Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom" 

Som flere av profetene har også Sefanja et håp i slutten av sin tordentale. 

    17 Herren din Gud er hos deg,
        en helt som har makt til å frelse.
        Han gleder og fryder seg over deg
        og gir deg på ny sin kjærlighet.
        Han jubler over deg med fryd
    18 som på en høytidsdag.

Herre, hvordan ville din dom vært i dag? For landet vårt? For menigheten vår? For meg..? 

Jeg hører din lengsel i Ordene "Bare du ville frykte meg og ta imot lærdom..." Herre, måtte du åpne mine øyne, ører og hjerte - så jeg kan lære av Deg!"