Moses har nå fullført sin oppgave, og vet at han snart skal dø. Det siste han gjør, er å velsigne hver stamme. Her er en smakebit av velsignelsen;
3 Ja, han elsker sitt folk.
Alle hans hellige er i hans hånd.
De setter seg ved dine føtter
og tar imot av dine ord.
Naftali er mettet med Herrens velvilje
og fylt av hans velsignelse.
Som dine dager er, skal din styrke være.
26 Ingen er som Jesjuruns Gud.
Han rir fram over himmelen
for å komme deg til hjelp,
rir på skyene i sin velde.
27 En bolig er den eldgamle Gud,
her nede er hans evige armer.
Han drev fienden bort for deg
og sa: «Rydd ut!»
29 Salig er du, Israel. Hvem er som du?
Du er et folk som er frelst av Herren,
I det neste kapitlet blir Moses ført fram og får se det lovede landet. Selv om han ikke får komme inn i landet, har han med sterk hånd fra Gud, ført folket helt til målet.
4 Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres etterkommere. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme over dit.»
10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.
Mens Moses nevnte den ene stammen etter den andre, navnene til Jakobs sønner, så tenkte jeg på mine egne barn. Jeg vil velsigne dem!
Også takker jeg for den fantastiske velsignelsen vi har fått av Gud, med løfte om at når den leses, så vil han velsigne oss.
Helt til slutt vil jeg takke for det store forbildet Moses var, og be for våre åndelige ledere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar