Salme 102

 En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for Herren.

          Er det ikke fantastisk, at salmene inneholder mer enn fryd og lykke? De rommer virkelig hele livet. Ja fred og glede, men også sorg og fortvilelse. 

     2 Herre, hør min bønn,
          la mitt rop nå fram til deg!

Salmisten fortsetter å beskrive sin fortvilte situasjon. Den er faktisk mer enn vanskelig...

11 for du er harm og vred på meg.
          Du tok meg og kastet meg bort.
          
    12 Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,
          jeg visner bort som gress.

Jeg aner, ut fra v.26 at de lever i fangenskap etter en dom fra Gud. Deres håp ligger i omvendelse til Gud. 
Jeg syntes det er sterkt å lese når de midt i sin fortvilte situasjon likevel lovpriser Gud. Her er ikke bare fortvilte rop. De ærer Gud der og da.

17 For Herren vil bygge Sion opp igjen
          og vise seg i sin herlighet.
          
    18 Han lytter når den nakne ber,
          han forakter ikke deres bønn.
          
    19 Dette skal skrives ned for den kommende slekt,
          et nyskapt folk skal prise Herren.

Så bra! Jeg er takknemlig for salmene. At de skrev dem ned ble virkelig til velsignelse for kommende slekter. Tenk hvor mange slekter som har blitt velsignet gjennom dem?!
          
    20 Han ser ned fra sin hellige høyde.
          Fra himmelen ser Herren mot jorden
          
    21 for å høre sukket fra fangene,
          løse dem som var dømt til døden.
          
    22 Herrens navn skal forkynnes i Sion,
          hans lov og pris i Jerusalem
          
    23 når folk og riker samler seg
          for å tjene Herren.

De visste hvem de kunne gå til, også i denne situasjonen. Midt i disse glade ordene (fra 17-23) vet vi at salmisten fortsatt har det vondt. Han bygger sin tro og gir Gud ære. Men han er også ærlig.

 24 Han har brutt ned min styrke på veien
          og forkortet livet mitt.
          
    25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!
          Dine år varer i slekt etter slekt.
          
    26 Du grunnla jorden i gammel tid,
          himmelen er et verk av dine hender.
          
    27 De skal gå til grunne, men du består.
          De skal slites ut som klær,
          du skifter dem ut, og de er borte.
          
    28 Men du er den samme,
          dine år tar aldri slutt.
          
    29 Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,
          deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.

Det er som om han sier (etter min tolkning) at om Gud skulle drøye med sitt svar og han selv ikke skulle bli reddet, så vil han fortsette og ære Gud og be for sine etterkommere. 

Herre, også jeg vil be for mine kommende slekter. Jeg ber for barn og barnebarn, svigerbarn og bonusbarnebarn. 

Takk for hva salmen lærer meg, om å lovsynge Deg uansett hvilken situasjon jeg måtte være i, eller hvilke følelser jeg måtte kjenne. Du er alltid den samme.