Joh 3

 I dagens kapittel møter vi Nikodemus. Nå tror jeg ikke Jesus ble overrasket over besøket, han som kjenner og vet hva vi tenker :-D Men for disiplene må det ha vært en overraskelse vil jeg tro. I alle fall for de som merket at han kom. Jeg mener - det hele skjedde på natten :-D

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.  2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 

Det var ikke mange fariseere som ville sagt dette! Antar dette var grunnen til at han kom midt på natten. Å skille seg ut fra hva alle andre i nærmiljøet mener er ikke lett. Men Nikodemus hadde en lengsel og ante at her var det noe han måtte få tak i.
Så godt å lese hvordan Jesus møtte ham, og svarte på Nikodemus spørsmål og undringer. Og nettopp Nikodemus skulle få dette velkjente ordet som har blitt til trøst for en hel verden;

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Kapitlet avslutter med at døperen Johannes vitner om Jesus

 26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

"Denne gleden har blitt min" Han frydet seg, til og med helt og fullt, over at alle gikk til Jesus. Og det på tross av at han selv mistet mange. Han visste at "dette handler ikke om meg - men Guds rike"
Vet at dette er litt annerledes og kanskje ikke helt riktig sammenligning. Men jeg syntes det er stort at Johannes kunne glede seg, selv om han selv mistet tilhengere. Hans ord var ikke lenger like viktig... Men Johannes gledet seg. Han så et større bilde. Hans oppgave var gjort og Guds rike vokste.

I dag vil jeg først og fremst takke for at Du elsker oss så høyt at Du ga deg selv for oss! Takk for frelsen av nåde!