Hosea 1 og 2

De to første kapitlene i profeten Hosea er litt underlig skrevet - sett med mine enkle øyne. For den starter med Guds vrede og dom, som i nokså sterke ord sier at Israel ikke lenger er hans folk. Men på slutten av hvert av kapitlene snur budskapet tvert om. 

Det første kapitlet starter med at profeten får tre barn, som i tur og orden får sine navn av Gud selv;

 4 Herren sa til ham: «Kall ham Jisreel! For om ikke lenge vil jeg straffe Jehus hus for blodbadet i Jisreel

Herren sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamá, ‘ikke barmhjertighet’! For jeg vil ikke lenger være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem.  7 Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot. Jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud, men jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd og krig, ved hester og ryttere.»

Dette var litt spennende syntes jeg, for Jesus er av Judas ett.

Så kom den tredje sønnen;  9 Herren sa: «Kall ham Lo Ammí, ‘ikke mitt folk’! For dere er ikke mitt folk, og jeg er ikke her for dere.»

Men så avslutter kapitlet slik;

10 Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies: «Den levende Guds barn». 11 Judas og Israels barn skal samle seg og ta seg en felles høvding. De skal dra opp fra landet. Ja, stor er Jisreels dag.

Det neste kapitlet fortsetter med å fortelle om Guds vrede og dom

 13 Jeg vil straffe henne for de dagene
          da hun tente offerild for Baal-gudene,
          pyntet seg med ringer og smykker
          og gikk etter sine elskere,
          men glemte meg,
          sier Herren.

Men også her snur kapitlet i avslutningen;

 19 Jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
    21 Den dagen vil jeg svare, sier Herren, jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden. 22 Jorden skal svare kornet, den nye vinen og den fine oljen, og de skal svare Jisreel.
    23 Jeg vil så henne ut i landet mitt og vise barmhjertighet mot Lo Ruhamá. Til Lo Ammí vil jeg si: «Du er mitt folk.» Og han skal svare: «Min Gud!»

Alle navnene som ble nevnt med negative budskap i første kapittel får her nådens budskap. 

Kanskje budskapet den gangen var dom over det som hadde hendt, eller som hendte der og da - og samtidig fikk de et innblikk i hva som var i vente, nemlig JESUS. For Han var Guds plan hele tiden. Tenk at vi, på tross av den vi var og er... likevel er så høyt elsket og etterlengtet. Hvilken Gud vi har!

Herre, i dag vil jeg først og fremst takke deg for din kjærlighet og nåde! Takk for at jeg får være barn av Deg.