Heb 13

 Før jeg begynner på dagens kapittel har jeg så lyst til å dele noe av det jeg fikk høre under gårsdagens gudstjeneste. "Gud snakker, før han handler. Lær deg å lytte til hva Gud sier" Dette fikk meg til å lengte enda mer etter å høre fra Gud. 
Min bønn det siste har vært "Herre, lær meg å be!" Og jeg lengter etter å lære mer og mer av det. Men nå har jeg utvidet min bønn til å bli "Herre, lær meg å lytte, lær meg å be"

Selvsagt har det alltid vært en lengsel i meg. Det er jo grunnen til at jeg leser Guds Ord. For det er også en del av det å lytte. Men Gud bryr seg om hver enkelt. Er det ikke fantastisk at Gud vil mer enn å snakke til hele menigheten. Han vil mer enn å snakke til verden. Han vil snakke med deg og meg. På tomannshånd.

Jeg sitter å lytter til lovsangen "You know my name" - Du vet mitt navn. Det er personlig. 

Jeg opplever det samme når velsignelsen lyses, og det lyder "Herren la sitt ansikt lyse på deg" - som om Gud ser direkte på deg. Det er DEG han velsigner akkurat nå.

Noe av det som også kom fram i går, var ordene fra Åp 3 som sier "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg" En toveis-dialog! Herre, lær meg å lytte! Takk for at du også lytter til meg.

Så til dagens tekst som åpner slik;
Hold søskenkjærligheten levende!  2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

Dette ble en påminnelse for meg. Måten jeg behandler mine medmennesker på, er måten jeg behandler Gud på... 
To ting denne teksten fikk meg til å tenke på, var først ordene Jesus sa i Matt.25

37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

Det andre jeg tenkte på, var fra 1.Joh 4
 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 
(jeg måtte ta med denne første biten, for det er viktig å få med seg at kjærligheten er fra Ham - Han som lærer meg å elske! Så fortsetter teksten med dette viktige); 
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Hebreerbrevet fortsetter:
 15 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. 16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud.

 20 Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, 21 må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.

Det blir min bønn og lovsang i dag!