Dagens kapittel er helt nydelig der den beskriver hva Jesus har gjort for oss, og hvilken stor betydning det har for oss. Men dagens kapittel har samme alvor som jeg var inne på i går. Det setter følelsene i sving, og spørsmålene er mange...
Men la oss starte med den uendelige gaven JESUS er;
5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden:
Slaktoffer og offergave ville du ikke ha,
men en kropp gjorde du i stand til meg;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg
for å gjøre din vilje, Gud.
I bokrullen er det skrevet om meg.
10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle.
14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. 15 Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han:
16 Dette er pakten jeg vil slutte med dem
i dager som kommer, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte
og skrive dem i deres sinn.
17 Og så:
Jeg vil ikke lenger huske
syndene deres og all deres urett.
19 Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, 20 dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. 21 Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, 22 så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
Det ble mye tekst i dag - men det henger sammen disse viktige Ord! Og visst sier de det meste selv? Jeg kjenner stor takknemlighet. Tenk at når vi bare rotet oss bort og ikke klarte å leve slik Gud mente var best for oss - da kom han oss i møte og viste oss en nådens vei. Det er KJÆRLIGHET!
Paulus skriver også om hvor viktig det er at vi ikke holder oss borte fra menigheten... i dag er dette vanskeligere enn vi trodde. Det er snart et år siden vi kunne samles helt normalt. Vi hadde et kort øyeblikk der vi møttes under strenge regler, men nå har det lenge vært stengt igjen. Så hva gjør vi? Kanskje Gud utfordrer oss for å se om vi virkelig kan stå på egne bein også? For det viktigste er jo det intime forholdet til Gud. Det er jo egentlig det største ved det hele, at Gud er hos hver enkelt og elsker den enkelte.
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Heldigvis finnes det muligheter til å delta på Gudstjenester via nettet, og jammen er det mye velsignelse og hente i det også - men helt det samme er det ikke... Jeg håper du har noen å dele tro med, mens vi venter på å møtes igjen. Alene er du ikke - Gud er trofast!
Så kommer alvoret jeg nevnte i starten.
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27 Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot. 28 Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? 30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. 31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
Jeg måtte sukke til Gud og spørre "Herre, hvor er din kjærlighet her?" Jeg tenkte da på alle mennesker som ikke er frelst. Jeg tenkte lenge på dette, og syntes det var vanskelig å forstå. Men når jeg leste teksten på nytt, oppdaget jeg en viktig detalj i v.26 Dette handlet om de som først virkelig hadde tatt imot Guds frelse og lært sannheten å kjenne - for så bevisst å forkaste det. De har rett og slett dømt seg selv.
Ordet uroer likevel noe. Vi hører så mye om Guds kjærlighet, og den er mer ekte enn noe annet. Men Gud er også hellig. Når han renser oss, vil han også hellige oss mer og mer. Gud møter oss med kjærlighet og utfordring. Verset fra Åpenbaringen der Han vil holde måltid med meg har også utfordringer. Når jeg tar meg hele teksten lyder det;
19 Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Før ville slike ord skremt meg, men husk hvordan dette kapitlet startet;
19 Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, 20 dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. 21 Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, 22 så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
Når Gud refser og irettesetter, er det som en Far som ELSKER og vil det beste. Har du lagt merke til hvor mye lettere det er å ta imot kritikk fra en som du vet er glad i deg, kontra en som ser ned på deg og bare vil ydmyke deg? Det er himmelforskjell. Når jeg virkelig vite at det er godt ment - da kan jeg takle det meste. Joh 3;16 sier
For så høyt har Gud elsket verden, at Han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Herre - dette er både gode og vanskelige Ord. Men jeg vil ta imot dem alle, for jeg vil så gjerne lære deg mer å kjenne. Og da må jeg ta med hele teksten... Mens jeg skriver dette lyder lovsangen "Jeg setter min lit til deg" Og det synger Arvid Pettersen mens han også synger om Gud som beskjærer grener. Ble sterk for meg i denne sammenheng. Det er jammen sant Gud - jeg setter min lit til Deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar