2.Krøn 20

I det siste har jeg vært litt opptatt av tema faste. Det er noe vi nesten aldri hører om i dag... i alle fall gjør ikke jeg det. Men etter å ha hørt en inspirerende tale i desember, om hvor viktig faste faktisk er, har jeg lett litt etter mer informasjon om akkurat dette. Dagens kapittel ble derfor ekstra spennende for meg. Den starter slik;

3 Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til Herren for å søke råd hos ham. Så ropte han ut en faste over hele Juda.  4 Judeerne samlet seg for å søke råd hos Herren. Fra alle byene i Juda kom de for å be Herren om råd.
     5 Josjafat sto fram midt i forsamlingen av folk fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,  6 og sa:
        
           Herre, våre fedres Gud!
          Det er du som er Gud i himmelen,
          og som hersker over alle folkeslagenes kongeriker.
          I din hånd er makt og velde,
          og ingen kan stå seg mot deg.

7 Du, vår Gud,
          drev ut dem som bodde i dette landet,
          for ditt folk Israel,
          og du ga det til din venn Abrahams ætt til evig tid.
          
     8 Der bosatte de seg,
          og der bygde de en helligdom for ditt navn og sa:
          
     9 «Hvis noe ondt rammer oss,
          sverd, straff, pest eller sult,
          da vil vi stille oss foran dette huset,
          for ditt ansikt;
          for i dette huset bor ditt navn.
          Vi vil rope til deg i vår nød,
          og du vil høre og frelse.»

13 Alle judeerne sto der for Herrens ansikt med sine familier, sine kvinner og barn.

Kongen ble redd, og da lyser han ut tid for faste - ikke bare for seg selv, men for hele folket. Og når de møttes til bønn, der Gud hadde lovet å møte dem - huset der Guds navn bodde - da var også kvinner og barn med :-D 

Og Gud svarte på deres bønner. Et sterkt svar også; Gud selv skulle kjempe for dem, og de skulle bare være stille. 

18 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for Herren og tilba ham. 19 De levittene som hørte til Kehat- og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge Herren, Israels Gud, med høy og kraftig stemme.

Herre, jeg fryder meg når jeg leser dagens kapittel. Takk at vi alltid kan komme fram for deg med det som ligger på hjertet vårt. Tenk at vi alle kan møte deg - ikke bare de som kommer fram til dette bestemte huset. Nå er ditt tempel i alle hjerter som tror på deg!