Heb 5 og 6

 En øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.  2 Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet

Slik åpner dagens kapittel. Her er det snakk om en menneskelig prest, men om Jesus er det jo også sagt (i forrige kapittel) 

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Såå takknemlig!  
Denne morgenen fløy for fort, så jeg fortsetter å jobbe med teksten i kveld. Ønsker å velsigne dagen! Tenker på sangen "Tett ved sia mi går Jesus, alltid vil han være der"

Det ble visst en travel dag også, med både tur og besøk. Likevel deilig og avslutte dagen med Ordet.

Heb.5 advarer mot frafall, og en av fallgruvene er likegyldighet;

11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre. 12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. 13 For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. 14 Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

Det er viktig å være på vakt for likegyldighet - den kommer snikende... 
Jeg finner trøst i - tross alt - at det gis mulighet til å lære på nytt igjen. Men klart jeg har et håp om å komme videre!! 

Også i neste kapittel er Paulus inne på temaet frafall;

4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,  5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,  6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om.

Det er trist og lese - samtidig tenker jeg at den som først virkelig har smakt den himmelske gave, vil ha sitt høyeste ønske om å fortsette å være i dette. Jeg tenker også på Jesu ord om "nåløyet" og at ingenting er umulig for Gud. Uansett er Ordet her vel verdt å lytte til. Ta vare på gaven!

9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør. 10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. 11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. 12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.

 19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Herre, takk for håpet! For frelsen av nåde!