Luk 20

 En dag mens han underviste folket på tempelplassen og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste fram til ham  2 og spurte: «Si oss: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?»  3 Jesus svarte: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg:  4 Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker?»  5 De rådslo med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’  6 Men om vi svarer: ‘Fra mennesker’, da kommer hele folket til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»  7 Så svarte de at de ikke visste hvor Johannes-dåpen var fra.  8 Jesus sa til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»  

Jesus gjennomskuet dem - deres hjerte var ikke med i spørsmålet. De var mer ute etter å felle ham enn de var etter å lære ham å kjenne. Jeg må jo smile litt av måten Jesus svarte på. Det er ikke første gang heller, at han svarer på en slik måte at de må tenke på nytt :-D
Jesus gjør det ikke bare for å være lur - akkurat dette med å "tenke på nytt" kan gjøre under. 
Et eksempel på dette, var da mange menn kom med en kvinne som var grepet i hor. Loven sa den gangen, at hun skulle steines. Jesus kunne ikke bryte loven, så han sa "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen" De måtte tenke på nytt, og ikke én av dem var i stand til å kaste stein.

I v.9-19 forteller Jesus en lignelse. En far som sender flere til vingården sin for å se hvordan det går - men de blir alle slått og sendt tomhendt tilbake. Da sendte denne mannen sin egen sønn, men han slo de i hjelp og trodde de da ville få arve hele gården. Jesus avsluttet lignelsen med å si;

han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet:
           Steinen som bygningsmennene vraket,
           er blitt hjørnestein.

Men hvordan reagerte fariseerne? Tenkte de seg om? Egentlig ikke. De var fortsatt opptatt av både egne tanker og hva andre måtte mene.

19 De skriftlærde og overprestene ville gjerne ha lagt hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.
20 De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være rettskafne menn og prøve å fange ham i noe han sa, så de kunne få overgitt ham til landshøvdingens makt og myndighet.

 26 De greide ikke å fange ham i ord mens folket hørte på, og de undret seg over svaret hans og tidde.

Spennende, sant? Nesten så jeg ser det for meg :-D 

Helt til slutt i dagens kapittel, advarte Jesus disiplene mot de skriftlærde. Ikke pga deres kunnskap, men mer pga deres hjerter og holdninger.

 «Ta dere i vare for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. 47 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. 

Det er verdt å tenke over egne holdninger også. Hvilke kan jeg ta vare på, og hvilke bør jeg "tenke på nytt" over? 
Kong Salomo skrev "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" 
Herre, takk at jeg kan komme til deg med mitt hjerte. Må du forme det, og lede meg rett. Takk for påminnelser som gjør at jeg kan "tenke på nytt" og endre det jeg trenger å endre på.