Esekiel 47 og 48

 De to siste kapitlene i profeten Esekiel. I flere kapitler har han beskrevet et syn om templet. I dagens kapittel forteller han om en elv som veller fram fra templet;

Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret.  2 Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side.
     3 Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.  4 Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene.  5 Igjen målte han opp tusen alen. Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade.
     6 Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden.  7 Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider.  8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt.  9 Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. 

Dette får meg jo til å tenke på det Jesus forteller, om det levende vannet. 

38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Joh 7

Resten av dette kapitlet og det neste består mest av hvordan landet skulle deles inn, og avslutter med disse ordene;

Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der».

Herre, takk for livets elv, og for at Du er her!