I det tjuefemte året etter at vi hadde gått i eksil, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var tatt, på nettopp denne dagen kom Herrens hånd over meg og førte meg dit. 2 I syn fra Gud tok han meg med til Israel og satte meg ned på et meget høyt fjell. Der var det mot sør en bygning som lignet en by. 3 Han førte meg dit.
Og se, en mann, lik bronse å se til, sto i porten med linsnor og målestav i hånden. 4 Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene og legg deg på hjertet alt det jeg viser deg; for du er ført hit for å se. Alt det du ser, skal du fortelle til Israels hus.Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
tirsdag 3. november 2020
Esekiel 40 og 41
Slik åpner dagens første kapittel. Jeg innrømmer at det ikke er så enkelt å forstå, selv om synet er mektig. Men ordene om å se og høre med hjertet, for så og dele - det gjelder så absolutt i dag også :-)
Det neste kapitlet fortsetter å beskrive dette templet.
Herre, jeg ber for dagen i dag. Og som bønn bruker jeg gjerne ordene fra Jes.50;
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar