Siste kapittel i Salomos samling av kloke ord. I dag er det en kong Lemuel som har ordet. Ord som han har fått innprentet av sin mor (v.1) Det er to ting jeg legger mest merke til. Rådet om å unngå alkohol, og skatten i å ha en god kone :-)
4 Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
det sømmer seg ikke for konger å drikke vin,
eller for fyrster å nyte rusdrikk.
5 For da glemmer de lov og vedtekt
og fordreier retten for alle undertrykte.
10 Den gode kone – hvem finner henne?
Mer enn perler er hun verd.
18 Hun merker at hennes arbeid lykkes,
hennes lampe slokner ikke om natten.
19 Hun legger hendene på rokken,
og fingrene griper om teinen.
20 Hun åpner hånden for dem som lider nød,
rekker armene ut til fattigfolk.
25 Kraft og verdighet er hennes drakt,
og hun ler mot kommende dager.
26 Hun taler klokt når hun åpner munnen,
og vennlig rettledning har hun på tungen.
27 Hun ser etter hvordan det går i huset,
og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap.
28 Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig,
og mannen gir henne ros:
29 «Det finnes mange dyktige kvinner,
men du overgår dem alle.»
Den perfekte kvinnen - det perfekte ekteskapet
Jeg antar at det er få som når helt opp til denne malen... men det betyr ikke at det ikke er verdt å strekke seg mot :-)
Kan være lurt å huske på da, at du er verdifull også når det ikke ble helt slik. Selv har jeg bomma, ikke bare én gang heller (sukk) Så hva kan jeg lære ut av dagens tekst? Jeg la merke til at den gode kvinnen gjorde mer enn å tenke på seg selv. Hun tok vare på hele sin familie, men hadde også tid for dem som var i nød (v.20)
Herre, jeg kommer til deg i dag, med den jeg er... eller har blitt. Kan du fortsatt forme meg? Det er i alle fall min bønn. Rens og forme mitt hjerte. Eller som Roland Utbult synger "Gjør min sjel vakker"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar