Luk 11

 En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be

Slik åpner dagens kapittel, og jeg kjenner meg rørt over disiplenes reaksjon. Når de hørte Jesus be, kjente de en lengsel etter å lære dette. Og Jesus lærer dem "Fadervår" og fortsetter med å oppmuntre med løfter om at Gud hører bønn;

 9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

    11 Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»

Neste del av kapitlet har overskriften "Jesu makt over de onde ånder"
Det er et tema jeg kjenner veldig lite til. Men jeg vet jo at det finnes. Ef.6 sier bl.a.

10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. 12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Jeg stoler på at Jesus åpenbare det for meg, når jeg trenger å SE eller forstå hva som skjer. 

I dagens kapittel er det en mann som blir helbredet for nettopp dette, og en kvinne roper om Jesus;

 «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» 

Det var jo stort det som hadde hendt, likevel svarer Jesus;

28 Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»

Det minner meg om da disiplene i iver og glede kom og fortalte Jesus om alle undrene de var vitne til, når de ba for de syke. Jesus, som helt sikkert også gledet seg over dette, viste dem hva som var det viktigste av alt 

20 Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.» (fra Luk 10)

Jesus underviser videre;

33 Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se skinnet fra det. 34 Det er øyet som gir legemet lys. Når ditt øye er friskt, er hele ditt legeme lyst. Men er øyet sykt, er også ditt legeme mørkt. 35 Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! 36 Er nå hele ditt legeme lyst og ingen del av det mørk, da blir alt lyst, som når en lysende lampe skinner på deg.

Det med å ikke skjule lyset (virkelig våge å stå for det jeg tror på) - det kan jeg forstå. Men hva mener Jesus når han sier "se til at lyset i deg ikke er mørke"? Kanskje forklaringen ligger i at hele meg må leve i lyset. Ingen ting kan være skjult. Om det er noe som helst i meg som er mørkt, så påvirker det hele meg.

Oslo Gospelkor synger i en bønn til Jesus; "Skinn ditt lys på meg, i meg og gjennom meg" 

Siste del av kapitlet har et helt annet tema. En fariseer inviterer Jesus på middag, og bemerker at Jesus ikke dupper fingrene sine i vann før maten. Da svarer Jesus med nokså kraftige ord. Fritt oversatt forteller han om hvordan de prioriterer det ytre og det synlige, men hvordan har de det egentlig på innsiden? Er det mørke eller lys...?

I dag ber jeg "Herre, lær meg å be! Åpne mine øyne så jeg ser det jeg trenger å se, og handler på det. Måtte alt i meg være lys, ja skinn ditt lys på meg, i meg og gjennom meg"