tirsdag 8. september 2020

1.Krøn 6

 Dagens kapittel ramser opp slekter og navn. Midt blant slektene fortelles det litt historie om en helt spesiell gruppe. Tempelsangerne :-)

31 Dette er de menn som David satte til å lede sangen i Herrens hus etter at paktkisten var kommet til ro. 32 Før Salomo bygde templet i Jerusalem, gjorde de tjeneste som sangere foran møteteltet, Guds bolig. Der stod de og utførte sin tjeneste slik det var foreskrevet dem. 33 Dette er tempelsangerne og deres sønner:

Tenk for en overgang det må ha vært? Nå tror jeg at det var en del pomp og prakt i teltet også. Det er jo nøye beskrevet. Men jeg er ganske sikker på at det må ha vært som å komme fra hus til slott? Lurer på hvordan akustikken var? Tenker det var stor forskjell på den også? Jeg ser for meg hvordan de må ha frydet seg i sangen, og virkelig med glede sunget lovsang til Gud.

Nå gir jeg kanskje inntrykk av at det materielle betyr mye... men det handler om å glede seg over det vakre. Det kan jeg også i dag. Glede meg over det jeg har, og takke Gud for at jeg har det så godt. Jeg vet samtidig at de materielle gavene jeg har ikke varer evig. Det kan brått ta slutt. Men lovsangen varer like inn til himmelen. Det samme gjør Guds trofasthet. 

Klagesangen 3 sier

21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
        derfor har jeg håp:
   
 22 Herrens miskunn er ikke forbi,
        hans barmhjertighet tar ikke slutt.
   
 23 Den er ny hver morgen,
        stor er din trofasthet.
   
 24 Jeg sier: Herren er min lodd,
        derfor står mitt håp til ham.
   
 25 Herren er god mot dem
        som venter på ham og søker ham.
   
 26 Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren.

Det blir min takk og lovsang i dag


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar