Salme 69

 I dagens salme synger David ut sin dype fortvilelse. Så takknemlig jeg er, for at David deler dette med oss! Tenkt om han bare hadde skrevet om dager med seier og glede, og om sin sterke tro på Gud. 

Heldigvis deler han at denne sterke troen også holdt gjennom kriser. Jeg har lest Davids historie gjennom Samuels bok, og det er virkelig en sterk historie! Både oppturer og nedturer, gleder og store kriser. Det blir ekstra sterkt å lese salmenes bok, når du har blitt litt bedre kjent med denne mannen :-)

Til korlederen. Etter «Liljene».
        Av David.
     2 Frels meg, Gud!
        Vannet når helt til halsen på meg,
     3 jeg har sunket ned i en bunnløs myr,
        hvor det ikke er feste for foten.
        Jeg er kommet ut på dypet,
        og strømmen river meg bort.
     4 Jeg har ropt meg trett,
        det brenner i min strupe.
        Øynene mine er svekket,
        jeg har ventet så lenge på min Gud.

Det ser til og med ut til at David er uskyldig her, i trøbbelet han møter. Å føle seg urettferdig behandlet, eller bli mistenkt for noe man ikke har gjort... tror det er mange som har opplevd det også.
David innrømmer også at han selv ikke er uten feil..

 5 Flere enn hårene på mitt hode
        er de som hater meg uten årsak.
        Mange er de som vil meg til livs,
        som er mine fiender uten grunn.
        Nå må jeg gi vederlag
        for det jeg ikke har røvet.
     6 Gud, du kjenner min dårskap,
        mine synder er ikke skjult for deg.

 14 Men, Herre, jeg vender meg til deg
        med min bønn i nådens tid.
        Svar meg, Gud, i din store miskunn,
        du som er en trofast hjelper.

 17 Svar meg, Herre, i din godhet og miskunn,
        vend deg til meg i din store barmhjertighet!
    18 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener!
        For jeg er i trengsel! Skynd deg og svar meg!

Jeg er så takknemlig for det David deler, og det han lærer meg. Jeg kan komme til Gud med ALT. I tillegg lærer David meg at det går an å ha et takknemlig hjerte, også når alt raser omkring meg.
Det er jo ingen tvil om at David var dypt fortvilet i dagens salme, og likevel avslutter han slik (som om han styrker sin tro med å minne seg om hva han har i Gud)

  31 Jeg vil prise Guds navn med sang
        og hylle ham med takkesang.
    32 Det vil Herren heller ha enn offerdyr,
        enn okser med horn og klover.
    33 De hjelpeløse skal se det med glede.
        Måtte dere leve, dere som søker Gud!
    34 For Herren hører de fattiges bønn,
        han forakter ikke sine egne som er fanger.
    35 Himmel og jord skal prise ham,
        havet og alt som rører seg der.
    36 For Gud vil frelse Sion
        og bygge opp igjen Judas byer.
        Folk skal få bo der og eie landet.
    37 Hans tjeneres ætt skal arve det;
        de som elsker hans navn, får bo der.

Herre, i dag vil jeg bare takke Deg for den DU ER. Så godt å være barn av Deg.